Seniorforsker Erik Hernæs fra Frischsenteret leder et prosjekt som skal studere dette. Prosjektet skal også belyse hvordan virksomheters pensjonskostnader forandres, hvordan disse kostnadene påvirker ansattes lønninger, og hvordan de påvirker etterspørselen etter eldre arbeidskraft.

Tidkrevende arbeid
Første trinn for forskerne er å kartlegge endringene i de økonomiske incentivene som reformen medfører.
- Det gjør vi ved å studere endringer i regelverket. Virkningene av reformen tar det imidlertid lengre tid å analysere. De viktigste delene av reformen hadde virkning fra 1. januar 2011, men virkningene vil vise seg over mange år og mange av de viktige dataene, særlig om arbeidsinntekt og yrkesaktivitet har akkurat blitt tilgjengelig for forskning. Ennå dekker disse dataene bare ett år med nye regler, sier Hernæs.

Analysene vil derfor strekke seg utover i tid, og bygge på viktige observasjoner som vil foreligge utover i prosjektperioden som går ut 2016.

Bygger på administrative registre
Forskerne vil i første rekke bygge de empiriske analysene på administrative registre som gir informasjon om personers arbeid og pensjon.

I første omgang skal de se på hvordan yrkesaktiviteten endrer seg og hvordan uttaket av folketrygden blir med de insentivendringene reformen medfører. En endring er at det fra 1. januar 2011 ble mulig å ta ut både folketrygd og privat tjenestepensjon fra fylte 62 år.

En annen endring er at all avkorting av pensjon mot arbeidsinntekt i privat sektor er fjernet etter alder 62, både for folketrygd, tjenestepensjon og AFP . I privat sektor blir det derfor økonomisk mer attraktivt å ha arbeidsinntekt.

- Utover i prosjektperioden vil vi også se på andre virkninger, blant annet om endringene i folketrygden medfører endringer i tjenestepensjonene. Disse er underlagt et offentlig regelverk, men ytelsesnivået bestemmes i arbeidsmarkedet. Med endringene i pensjonsordningene kan det også komme endringer i lønninger og den private sparingen kan bli påvirket, påpeker Hernæs.

Viktig samarbeid
Statistisk sentralbyrå (SSB) har et parallelt prosjekt hvor de ser på de samlete økonomiske virkningene på lengre sikt, både for Folketrygden og for offentlig sektor.
- Resultatene fra vårt prosjekt vil være en del av grunnlaget for SSB, og vi samarbeider om dette, blant annet ved at forskere fra SSB er med på vårt prosjekt, forklarer Hernæs.

Vanskelig å få oversikt
Hernæs sier at reformen antakelig vil bidra vesentlig til å bedre økonomien i Folketrygden.
- Reformen har også fjernet en del uheldige incentiver, særlig ved at avkortingen av pensjon mot arbeidsinntekt helt er fjernet i privat sektor.

- Offentlig sektor har imidlertid i stor grad beholdt de tidligere ordningene og ansatte her har svakere incentiver til arbeid enn ansatte i privat sektor, forklarer Hernæs

- Når det gjelder oversiktlighet i pensjonssystemet, har det nok snarere blitt verre enn bedre. Vi har fått mange ulike systemer som virker sammen, og det har blitt enda vanskeligere enn før å få en oversikt over hva en vil få i pensjon, avslutter Hernæs.