Forskerne skal vurdere om størrelsen på de framtidige pensjonsutgiftene blir slik at kommende generasjoner kan være innstilt på å finansiere dem. Samtidig skal forskerne vurdere konsekvensen av reformen for pensjonsnivåene og om fordelingspolitiske hensyn blir ivaretatt.

- Bruk av Statistisk sentralbyrås demografiske og økonomiske modeller vil stå sentralt i dette prosjektet. Disse modellene ble også benyttet i arbeidet med selve reformen, for å belyse effektene av alternative utforminger, opplyser Stølen.

Nye beregninger
Stølen sier at de tidligere har belyst betydningen av reformen for pensjonsutgiftene, finansieringsbyrden for de yrkesaktive og inntektsfordelingen. Dette ble gjort med utgangspunkt i framskrivinger av antall eldre og forutsetninger om deres framtidige yrkesaktivitet og uttak av pensjon.

- Disse beregningene vil bli gjennomført på nytt. Blant annet vil vi utnytte den kunnskapen som forhåpentligvis framkommer i et parallelt analyseprosjekt på Frisch-senteret, om hvordan folk faktisk har tilpasset seg, forklarer Stølen

I tillegg til de direkte effektene av reformen på offentlige budsjetter og folks atferd, vil analysene også ta i betraktning andre samfunnsmessige sammenhenger.
- Blant annet vil innsparinger på de offentlige budsjettene som en følge av reformen åpne muligheten for at skattenivået blir lavere enn hva det ellers måtte ha vært, sier Stølen.

Går i dybden
Han forklarer at analysene av reformen vil bli utvidet og forbedret gjennom videreutvikling av modellene. Det gjelder spesielt de samfunnsøkonomiske analysene og analysene av inntektsfordelingen.

- Fordelingsanalysene vil gå mer i dybden etter kjønn og utdanning enn tidligere, samtidig som vi også ser på fordelingseffekter over livsløpet og mellom generasjoner. Det tas også sikte på å sammenligne metoder og resultater fra evalueringen med analyser av lignende reformer i andre land, opplyser Stølen.