Norges forskningsråd igangsetter nå en evaluering av NAV-reformen. Evalueringen ventes å foregå over 6-8 år.

Det grunnleggende målet med evalueringen er å gi svar på om NAV-reformen når de overordnede målene:

• Arbeidsretting - flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad
• Brukerretting - enklere for brukerne og bedre tjenester tilpasset deres behov
• Effektivisering - en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning

Evalueringen omfatter både en forskningsbasert evaluering av resultater/effekter i forhold til målene og en prosessevaluering for bl.a. å dokumentere hvordan reformen er blitt gjennomført. Parallelt vil det også etableres opplegg mellom arbeids- og velferdsetaten og kommunene for systematisk erfaringsutveksling og læring, særlig knyttet til organisering og utvikling av verktøy og arbeidsmetoder i de felles lokale NAV-kontorene.

NAV-reformen er både en betydelig reorganisering av forvaltningen og en sosialpolitisk reform. Evalueringen skal fokusere på NAV-reformen som en forvaltningsreform og på dens bidrag til å oppnå de overordnede mål, Det ligger utenfor rammen av denne evalueringen å ensidig belyse bruk av de ulike virkemidlene (tjenester, tiltak og ordninger) som arbeids- og velferdsforvaltningen disponerer, uten å relatere de til de overordnede målene og sentrale trekk ved reformen. Det bør likevel ikke trekkes noe skarpt skille mellom forvaltningspolitiske og sosialpolitiske virkninger.

Evalueringen skal omfatte fire resultatområder:

1. Dokumentasjon - gi systematisk oversikt over hva som konkret er gjort og som gjøres i planlegging- og gjennomføringsfasen fra ulike aktører
2. Korreksjon - den skal muliggjøre erfaring og læring underveis
3. Innsikt om organisatorisk integrasjon og hvordan de ulike elementene virker inn på måloppnåelsen.
4. Langsiktig kunnskapsutvikling

En fullstendig beskrivelse av evalueringen er gitt i mål- og rammedokumentet.