Dette var blant konklusjonene da forskere nylig presenterte resultater fra evalueringen av NAV-reformen, som gjennomføres i regi av Forskningsrådet og Uni Rokkansenteret.

- Vi var overrasket over den store oppslutningen de ansatte i NAV i utgangspunktet hadde for reformen de første årene, sier Tone Alm Andreassen (Foto: Siv Haugan) I 2008 trodde 80 prosent av de ansatte ved NAV-kontorene at brukerne ville få et bedre tilbud enn de hadde fra før. To år etter hadde dette sunket til 59 prosent.

Forsker Tone Alm Andreassen, fra Arbeidsforskningsinstituttet, sier lederne og medarbeiderne ved NAV-kontorene i utgangspunktet hadde stor tro på at reformen skulle gjøre det bedre for brukerne.

Reformtretthet
Alm Andreassen mener nedgangen kan skyldes en reformtretthet.

- Vi var overrasket over den store oppslutningen de ansatte i NAV i utgangspunktet hadde for reformen de første årene.

- De ansatte hadde strukket seg langt i en periode, og ventet på at resultatene skulle komme. Når dette viste seg å ta veldig lang tid, ble de slitne og resignerte. NAV satte utviklingsprosessen på vent, og de ansatte ble satt til å jobbe med oppgavene de kjente fra før for å få unna saksbehandlingen, sier Alm Andressen.

Hun forklarer at konsekvensene var det motsatte av det som var forventet. Saksbehandlingstiden økte og bunkene med ubehandlede saker vokste.

- Her ble det satt inn ressurser for å løse problemene. Med stor innsats fra de ansatte ble bunkene og saksbehandlingstiden bygget ned igjen og det ble innført nye prosedyrer for saksbehandlingen.

Alm Andressen stiller spørsmål ved om NAV-kontorene fra statlig side har nok ressurser til å gjøre oppfølgingsoppgavene som reformen forventer. Hun er også usikker på om NAV-kontorene fremover i større grad kan konsentrere seg om å gi brukerne hjelp og bistand.

- I 2010 var det kun 26 prosent av de ansatte ved NAV-kontorene som var enig i at forvaltningsenhetene hadde frigjort tid til veiledning og oppfølging av brukerne. 49 prosent var uenige, opplyser Tone Alm Andressen.

Lavt politisk engasjement
Jacob Aars, forsker ved Uni Rokkansenteret, mener at mye kan tyde på at NAV-reformen i større grad blir sett på som et administrativt ansvar enn et politisk ansvar. 

- Dette er et politikkfelt hvor lokalpolitikerne opplever liten innflytelse, og de folkevalgte viser også liten interesse og oppmerksomhet for NAV-reformen og NAV generelt.

Gjennom ferske data fra en undersøkelse blant ordførere og rådmenn i Norge, viser Aars at ordførerne føler seg lite involvert i etableringen av de lokale NAV-kontorene, mens rådmennene opplever seg mer involverte.

- De kommunale lederne opplever også i sterk grad at staten er den dominerende parten. Det kan sees som en kamp om herredømmet. Staten trekker seg ut, og kommunene sitter igjen med tungt ansvar. 
Lokalpolitikerne opplever derfor resignasjon og ser få muligheter til å påvirke, utdyper Aaars.

Liten effekt for brukerne
Forsker Knut Røed ved Frischsenteret stiller spørsmålet om målsetningen «raskere tilbake i jobb» er blitt oppfylt, mens professor Arild Aakvik ved Universitetet i Bergen ser på om det er blitt «Flere i jobb og færre på stønad».

Selv om de begge finner noen små endringer i både positiv og negativ retning, er endringene marginale.

- Tallene for 2007 og 2008 viser at så langt at målsettingen om å få flere i arbeid oppfylt, men det er for tidlig å konkludere. Dette kan endre seg over tid, understreker Røed.

Reformen har ført til at de fleste ansatte i NAV har fått endret sin arbeidsrolle. Forsker Even Nilssen ved UNI Rokkanssenteret studerer de ansattes nye roller.

Anne Lise Fimreite har ledet arbeidet med NAV-avalueringen. - Det er stort rom for ledelsen lokalt til å organisere arbeidet ved de lokale kontorene.

Jevnt over er det en spesialisering langs nye og gamle skillelinjer. Kaosperioden er nå på hell, og vi ser at de ansatte går mot en mer spesialisert veilederrolle, sier Even Nilssen.
 

Like fornøyde og misfornøyde som før
Forskerne Hans-Tore Hanssen og Liv Syltevik fra Universitetet i Bergen ser på brukernes erfaringer med Nav og deres foreløpige funn viser at (u)tilfredshetsnivået er det samme nå som i startfasen av reformen.

- Jo flere kommunale tilbud det lokale NAV-kontoret kan tilby, jo mer fornøyd er brukerne, sier Hanssen.

Syltevik forklarer at brukerne ikke opplever at de møter én person og ett kontor, men stadig nye personer.

- Brukerne opplever at relasjonene til de ansatte i NAV er ustabile og preget av at de stadig møter nye personer og henvises til andre i NAV-systemet.