Den nye satsingen er den største av fem prioriteringer i Forskningsrådets budsjettforslag for 2013. Satsingen har fått tittelen «Flere aktive og sunne år» og rådet foreslår en bevilgning på 140 millioner kroner. 

Jesper Simonsen er direktør i Divisjon for samfunn og helse (Foto: Sverre Chr. Jarild) - Målet med denne satsingen er å møte denne nye samfunnsutfordringen med kunnskap og innovasjon, sier Jesper Simonsen.

- Selv om dette er et nytt satsingsområde for Forskningsrådet, finnes det allerede en rekke programmer som passer inn i satsingen.

Velferdsteknologi og innovasjon blir viktige nye elementer, samtidig som tjenesteforskningen vil bli styrket.

Forslaget innebærer å samordne bedre og øke finansiering til den forskningen som allerede foregår omkring temaer som blir vesentlig viktigere etter hvert som andelen eldre i befolkningen øker.

I tillegg foreslår Forskningsrådet et nytt stort program for «Gode og effektive tjenester – forskning og innovasjon for helse-, omsorgs- og velferdstjenestene».

Nytt sykdomsbilde og behov for økt yrkesdeltakelse

- Stadig bedre folkehelse fører til at de fleste nordmenn vil bli over 80 år, og stadig flere vesentlig eldre. Dette er en positiv utvikling som gir nye muligheter for den enkelte og for samfunnet. Samtidig vil veksten i andelen eldre i befolkningen kreve at vi organiserer helse- og omsorgstjenestene på nye måter, og øker yrkesdeltakelsen for å sikre personell til og finansiering av tjenestene, presiserer Simonsen.

Stadig flere eldre kan ha et godt liv til langt opp i årene, takket være god folkehelse og store medisinske framskritt. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock) - Flere eldre krever styrket forskning på sykdommer som særlig rammer de eldste. Vi må styrke medisinsk forskning innenfor blant annet geriatri, demens og psykisk helse. Denne delen av medisinsk forskning har hatt lav prestisje og rekruttering, sier Simonsen.

Samtidig foreslås det økt innsats nasjonalt og gjennom et europeisk fellesprogram på forskning om Alzheimers, som er en type demens.

Den økende andelen eldre, i forhold til yrkesaktive, vil gjøre det mer krevende å finansiere velferdsstatens ordninger.

- Vi må også vite mer om hvordan det kan forhindres at folk faller for tidlig ut av arbeidslivet og hvordan vi kan sørge for at flere kommer inn i arbeidslivet, framhever Simonsen.

- Et av målene er i finne ut hva som skal til for å få friske eldre til å stå lenger i arbeidslivet. Men dette er ikke tilstrekkelig. Kunnskap om hva som gir høy yrkesdeltakelse i alle aldergrupper er avgjørende for å sikre den økonomiske bærekraften i velferdssamfunnet.

Bedre og mer effektive tjenester

- Økt antall eldre og flere eldre som blir svært gamle vil også føre til økning og endringer i pleie- og omsorgsbehovet. Offentlige tjenester innenfor helse, omsorg og velferd må bli bedre og mer effektive, for det økte behovet kan ikke dekkes inn med en tilsvarende økning i antall ansatte i sektoren, sier divisjonsdirektøren. forskning kan bidra til å finne løsninger for å forbedre helse- og omsorgstjenestene.

Simonsen understreker at det blir særlig viktig å finne ut hvordan samfunnet best kan legge til rette for at eldre kan bli stand til å bo lenger i sine egne hjem og klare seg selv. 

- Dette handler både om forskning og innovasjon. Jeg har tro på at det innenfor dette fagfeltet finnes enormt mye kreativitet og det utføres mange forsøk. Men det er ikke tilstrekkelig med innovativ velferdsteknologi. Det som blir utviklet, må dokumenteres, prøves ut i praksis og så tas i bruk i stor skala. Hvis ikke kommer det ikke så mye ut av det. 

Helse og velferd i sammenheng
Ved årsskiftet opprettet Forskningsrådet Divisjon for samfunn og helse, og dette var en indikasjon på at Forskningsrådet ønsker å satse mer på utfordringene knyttet til helse, velferd og omsorg, opplyser divisjonsdirektøren.

Simonsen påpeker at forskningsinnsatsen innenfor dette feltet i dag er for liten og for dårlig koordinert. Bred forskning knyttet til tjenesteapparatet prioriteres ikke i helseforetakene, og det er generelt liten forskningsaktivitet i og om primærhelsetjenestene.

- Forskningsrådet tar nå rollen som nasjonal endringsagent for å kartlegge og koordinere forskningsbehovene i skjæringspunktet mellom helse, velferd, omsorg og teknologi, understreker han. Vi må sikre en større tematisk bredde og kople forskning på ulike tjenesteområder, slik at helsesektoren og velferdssektoren i større grad ses i sammenheng

Simonsen forklarer at det også er viktig å få mer kompetanse inn i omsorgstjenestene.  - Profesjonene i omsorgssektoren må i større grad se seg selv i en innovasjons- og forskningssammenheng.

Satsingen "Flere aktive og sunne år" skal bidra til å styrke innsatsen for å nå to av Forskningsmeldingens strategiske mål: 'Bedre helse og helsetjenester' og 'Velferd og forskningsbasert profesjonsutøvelse'.