Denne historiske sammenhengen blir fremhevet av den tyske idéhistorikeren Jan-Werner Müller. 22. oktober holder han den andre 1814-forelesningen over temaet frihet og frykt. 1814-forelesningene inngår i Forskningsrådets satsing på forskning og kunnskap om Grunnlovens betydning for utviklingen av Norge som demokratisk stat. 

Jan-Werner Müller (Foto: Princeton University)

For å forberede jubileet i 2014 har forskerkomiteen for grunnlovsjubileet invitert fem fremtredende forskere og samfunnsdebattanter med bakgrunn fra historie, politisk filosofi og rettsvitenskap til å reflektere over begrepet frihet. Målet er å gi nye perspektiver på grunnlaget for vår egen grunnlov. Den britiske idéhistorikeren Quentin Skinner åpnet i Bergen 30. mai, og forelesningene vandrer mellom Oslo, Trondheim og Tromsø frem til jubileumsvåren 2014.

Fritt etter 1. verdenskrig

Müller er professor i statsvitenskap ved Princeton University, hvor han leder det idéhistoriske forskningsprosjektet “History of political thought”. Han har fått mye oppmerksomhet for sin uvante analyse av fremveksten av det liberale demokratiet i Europa i sin siste og svært rikholdige bok Contesting Democracy: Political Ideas in Twentieth-Century Europe.

– Müller har et svært interessant perspektiv når han hevder at Europa egentlig aldri har vært mer demokratisk enn i tiden etter den første verdenskrigen. Da var det var full folkelig mobilisering og et parlamentarisk demokrati uten mange bindinger. Dette uinnskrenkede massedemokratiet førte til totalitære bevegelser og katastrofe. Müller framhever hvordan de intellektuelle, som var mest opptatt av kollektive størrelser som folk, nasjon og klasse og mindre av frihet og demokrati, bidro til dette, sier Erik Oddvar Eriksen, professor i statsvitenskap og leder for ARENA Senter for europastudier.

Her ligger, ifølge Müller, bakgrunnen for begrensningene av demokratiet i mange europeiske land etter andre verdenskrig. Ikke-valgte institusjoner som forfatninger og domstoler skulle nå begrense flertallets makt og beskytte mindretallet. På samme måte er EU bygget opp, noe som innebærer et demokratisk underskudd.

– Fordelen er at man har sluppet en gjentakelse av mellomkrigstidens ideologiske kamper, men ulempen er at utviklingen i EU blir teknokratisk og elitedrevet. Befolkningene får ikke god nok begrunnelse for det europeiske prosjektet, sier Eriksen.

Unntaket Norge

– Det er påfallende at land som Norge, Storbritannia og Sveits, som har sterke demokratiske tradisjoner og ikke har egne erfaringer med totalitære bevegelser, også er de landene som har problemer med EU. Her har ikke behovet for å begrense demokratiet vært like sterkt som i andre deler av Europa, sier jussprofessor Ola Mestad, som leder forskningskomiteen for grunnlovsjubileet.

Han understreker at Norge har hatt en svært demokratisk grunnlov lengre enn noe annet land i Europa, med unntak av Storbritannia. Samtidig har domstolene hatt mulighet til å overprøve om lover vedtatt av Stortinget er i strid med grunnloven. Ellers i Europa ble slik prøvingsrett først introdusert etter 2. verdenskrig.

Valgene Europa nå står overfor

– Müllers historiske analyse er svært aktuell i forhold til dagens krise i Europa. Spørsmålet nå er jo om landene har en moden nok politisk kultur og rettslige institusjoner som kan håndtere krisen, eller om ekstremismen igjen kan få fotfeste. Fører frykten for fattigdom, kriser og depresjon til at ropet på den sterke mann og enkle løsninger igjen får dominere, spør Eriksen.

Her kan de intellektuelle spille en viktig rolle som de, ifølge Müller, i liten grad tar i dag. Det er behov for å klargjøre de moralske valgene man står overfor i dagens Europa, slik at befolkningene kan ta informerte valg. Müller etterlyser en genuin europeisk offentlighet der en slik debatt kan utspille seg på tvers av landegrensene.

Om forelesningen

Jan-Werner Müller holder forelesningen "Fear and Freedom: The Legacies of Mid-Twentieth-Century Liberalism" mandag 22. oktober kl 14.15 – 16
Sted: Auditorium 1, Eilert Sundts Hus (SV-blokka), Universitet i Oslo, Blindern
 
Forskningsrådet arrangerer 1814-forelesningene i samarbeid med Fritt Ord og universitetene i Bergen, Oslo og Tromsø og NTNU.

Forelesningen overføres også på nett-TV.