Dyreplanktonet copepode er ingrediens i det nye fiskefôret (Foto: Planktonic) I et nytt Eurostars-prosjekt skal Nordlands-bedriften Planktonic AS utvikle de beste metodene til å fôre fiskelarvene i stor skala i samarbeid med portugisiske partnere og SINTEF.

Ved Middelhavet er oppdrett av marin hvitfisk som seabream og seabass en stor og voksende næring.

Utfordringen for klekkeriene er å få levert nok småfisk av god nok kvalitet til oppdrettsanleggene på en kostnadseffektiv måte.

Vanskelig start på livet

– Den første fasen av fiskens liv er veldig vanskelig. Fiskelarvene trenger små fôrpartikler med veldig høy ernæringsmessig verdi og lave lekkasjer av næring, sier daglig leder og gründer Nils Egil Tokle i Planktonic AS.

Selskapet ble etablert i 2008 av Tokle og Håvard Aakerøy, og har i dag to-tre som jobber i produksjon av fôrpartikler basert på dyreplankton.

Startforing er en flaskehals i oppdrett av marin hvitfisk. Man opplever høy dødelighet, deformasjoner og redusert veksthastighet. Til nå har løsningen vært å tilby fiskelarvene levende fôr dyrket lokalt. Dette er en kostbar metode.

Dyreplankton

Planktonic utnytter i stedet dyreplankton fra havet som er byttedyr fiskelarvene er evolusjonært tilpasset. De 0,1-2 mm store dyrene finnes i ufattelig mengder, men er veldig spredt.

– Bare i norske farvann er årsproduksjonen av dyreplankton estimert til 0,5-1 milliard tonn våtvekt per år. Til sammenligning er de globale fiskeriene inkludert oppdrett på rundt 140 millioner tonn, sier Tokle.

Selskapet har gjort to innovasjoner. Den ene er en metode som effektivt fanger plankton og kvitter seg med maneter og større alger Den andre er et nytt fiskefôr basert på dyreplankton som holder seg over tid. Tidligere har ikke dyreplankton blitt brukt som fôr, fordi det brytes så raskt ned.

Fra lab til storskala

Daglig leder Nils Tokle sjekker utviklingen av nytt fiskefôr. (Foto: Planktonic) I Eurostars-prosjektet "Preserved zooplankton as a diet for marine aquaculture species" skal partnerne utvikle og teste en løsning for å gi fôret til fiskelarvene og småfiskene.

Sammen med fôrprodusenten Sparos i Portugal og forskningsinstituttene SINTEF Fiskeri og havbruk AS i Trondheim og portugisiske IPIMAR skal prosjektet i løpet av 2,5 år gjennomføre fire arbeidspakker:

1. Karakterisere råstoffet av plankton høstet på ulike tider av året.
    
2. Utviklet ny fôringsteknologi. Dagens fôringsautomater passer ikke for det nye fôret.
    
3. Forsøk med startfôring i laboratoriene. SINTEF skal gjøre forsøk på leppefisk, IPIMAR på sea bream og sjøtunge.
    
4. Storskala utprøving der den beste fôringsprotokollen fra laboratorieforsøkene prøves ut hos en produsent av sea bream i Middelhavet og en produsent av leppefisk i Norge.

Stort marked

Dersom alt går etter planen kan Planktonic ha mikrofôret og fôringsteknologien på markedet om tre år.

– Vi har en veldig oversiktlig kundemasse. Det er ikke mer enn ca 60 klekkerier for marin hvitfisk i Europa, og hver av dem bruker ganske mye penger på startfôring. Det er ikke enkelt å estimere det økonomiske potensialet i Europa, da oppdretterne benytter lokalt dyrket levendefôr. Løslig anslått ser vi et potensial på nærmere 150 - 250 millioner kroner i Europa, sier Tokle.

Den portugisiske partneren lager tørrfôr til fiskeoppdrett og vil blande inn råstoffet fra Planktonic til et fôr som passer bedre til litt eldre fisk.

Selv vil Planktonic konsentrere seg om fôrmarkedet til den kritiske førstefasen av fiskens liv.