Bakgrunn for etablering av ordningen

Det er flere viktige grunner til at Forskningsrådet etablerer en ordning med Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME):

• Avtale om klimameldingen (klimaforliket) i 2008, og de midler som der ble foreslått satt inn for å styrke forskningen innen fornybar energi og CO2-håndtering.
• Energi21s konklusjoner mht behovet for å fokusere og styrke norsk forskning og innovasjon
• Anbefalingene vedrørende miljøvennlig transport i Bioenergistrategien og Hydrogenhandlingsplanen
• De gode erfaringer med SFI- og SFF-ordningene i Norge og i tilsvarende ordninger i utlandet, og disse virkemidlenes evne til å stimulere forskning og innovasjon på et høyt nivå

Energisektoren og forskningsaktørenes syn på FME-ordningen er vurdert basert på møter med representanter for ledelsen i utvalgte bedrifter, organisasjoner og FoU-institusjoner våren 2008.

Hovedstyret i Forskningsrådet behandlet FME 24. april 2008 og vedtok å iverksette ordningen forutsatt at midler bevilges i Statsbudsjettet.

Føringer fra Regjeringen gjennom Klimaforliket og fra Energi21

I avtale om klimameldingen 17.1.2008 har Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre sagt seg enige om bl.a. følgende merknader til St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk:

• å redusere utslippene i Norge med 13 - 16 mill. tonn CO2 ekvivalenter ift referansebanen slik den er presentert i nasjonalbudsjettet for 2007, når skog er inkludert gjennom en sterkere satsing på flere områder, blant annet på fornybar energi, på forskning og teknologiutvikling, og tiltak for å redusere utslippene fra transportsektoren
• å fremme karbonfangst og lagring som klimatiltak
• at satsingen på forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst- og lagring må økes, først med 70 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett 2008 og videre til en total økning på 300 mill. kr i statsbudsjettet for 2009, og til minimum 600 mill kr i statsbudsjettet for 2010.

Den nasjonale FoU-strategien Energi21 anser at Norge har naturressurser, kompetansemiljøer og samfunnsmessige forutsetninger for å bli Europas ledende miljøenerginasjon ved å bli

• et samfunn med tilnærmet null klimautslipp
• en stor eksportør av miljøvennlig kraft til Europa
• et godt hjemland for verdensledende energi- og teknologibedrifter på energifeltet, spesielt innen solenergi, maritim vindkraft og CO2 håndtering

Energi21 konkluderer med at dette bl.a. vil kreve en styrking både av innovasjonsevnen, grunn­forskning og tverrfaglighet på flere spissede områder:

• energieffektivisering
• klimavennlig kraft (inkludert biokraft)
• CO2-nøytral oppvarming (inkludert biovarme)
• et energisystem for fremtiden
• rammer og samfunnsanalyse
• CO2-fangst og lagring
• miljøvennlig transport

Ordningens plass i virkemiddelstrukturen

Når man skal iverksette en økt satsing på forskning innen miljøvennlig energi peker en senterordning seg ut som et viktig virkemiddel. Argumenter for å etablere en FME-ordning som et supplement til KMB-prosjekter og forskerprosjekter omfatter:

• Sentere gir muligheter for større, bredere og dypere kunnskapsnettverk mellom bedrifter, mellom forskere og mellom forskningsinstitusjoner og næringsliv
• Sentere gir gjennom økonomisk ramme og langsiktighet større muligheter for å oppnå den kritiske masse som er nødvendig for å nå ambisiøse mål
• Sentere kan bli mer synlige både nasjonalt og internasjonalt og vil ha evne til å tiltrekke seg ressurser både forskere og forskningsmidler
• Virkemidlet Sentre for forskningsbasert innovasjon (SFI) er godkjent av ESA, og ved at FME følger retningslinjene for SFI kreves ikke noen omfattende notifikasjonsprosess

Mål og overordnede kriterier

Formålet med FME-ordningen er å etablere tidsbegrensede forsknings­sentre kjennetegnet ved en konsentrert, fokusert og langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå for å løse utpekte utfordringer på energi og ? miljøområdet. Et FME skal heve kvaliteten av norsk forskning og fremskaffe anvendbar kunnskap og løsninger innen temaområdet. Forskningssentre har et høyere ambisjonsnivå, større langsiktighet og sterkere konsentrasjon av innsatsen enn andre virkemidler som Forskningsrådet har.

Å stimulere til forskerutdanning innen miljøvennlig energi på er ett av målene for et FME. Evaluering av lignende kompetansesentra i andre land har vist at utvikling av høyt kvalifiserte medarbeider med innsikt i brukernes problem­stillinger er ett av de viktigste bidragene fra sentrene

Innen samtlige identifiserte temaområder vil det finnes interessenter fra næringslivet eller offentlig forvaltning som har behov for økt kompetanse. Disse interessentene benevnes i det følgende som brukerpartnere. Et FME skal:

• stimulere brukerpartnerne til innovasjon innen det aktuelle temaområdet gjennom økt satsing på langsiktig forskning, og gjøre det attraktivt for bedrifter som arbeider internasjonalt, å etablere FoU-virksomhet i Norge.
• skape aktivt samarbeid mellom innovativt næringsliv, forvaltningsorganer og fremstående forsknings­miljøer.
• fremme utvikling av anvendelsesorienterte forskningsmiljøer som ligger i den internasjonale forskningsfronten og som inngår i sterke internasjonale nettverk
• stimulere til forskerutdanning på områder som er viktig for brukerpartnerne og til forskningsbasert kunnskaps- og teknologioverføring.

FME-ordningen gir bedrifter og forvaltningsorganer mulighet for større langsiktighet, kontinuitet og risikoavlasting i satsingen på forskning. For forskningsmiljøene åpner FME mulighet for en langsiktig kompetanseoppbygging gjennom forskning på et høyt vitenskapelig nivå i nært samspill med brukerpartnerne.

Innenfor de næringsrettede forsknings­områder er det lav kvinneandel. Forskningsrådet ser det derfor som særlig viktig at FMEene bidrar til å styrke rekruttering av kvinner.

To overordnede kriterier danner grunnlaget for utvelgelse av FME:

• Relevans og potensial for innovasjon og verdiskaping
• Vitenskapelig kvalitet