Pirret nysgjerrigheten

Premien for beste populærvitenskapelige presentasjon var et reisestipend på 50.000 kroner, som Wenche Bergland her mottar fra Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén (Foto: Sigurd Aarvig) Bergland arbeider for at vi skal kunne bytte ut bensin og diesel med mer miljøvennlig drivstoff. Blant flere løsninger for å oppnå dette, er biogass hennes favoritt.
Med bilder av svin på fjøset og en nyutviklet reaktor som kan produsere biogass mer effektivt enn dagens utstyr, pirret hun publikums nysgjerrighet. Fremføringen hennes appellerte til både hjerne og hjerte, uttalte juryen, som besto av Nina Kristiansen, ansvarlig redaktør for forskning.no, og professor Truls Nordby ved Universitetet i Oslo. 

Fråtsende bakterier

Bergland ga en lettfattelig oppskrift på produksjon av biogass:
– Fyll en reaktor med husdyrgjødsel, matavfall eller annet organisk avfall. Da vil mikroorganismer som er bakterier, og noen fjerne slektninger av bakteriene begynne å spise og bryte det ned til biogass. Dette er bra for CO2-regnskapet.
Hun forsker på mekanismene i prosessen og har fått montert en prototyp på en nyutviklet reaktor på en gård i Telemark.

– Men vi må ikke glemme at bakteriene og mikroorganismene tar jobben. Vi må passe på at de spiser så fort som det går an å spise. Trikset er at de får klumpe seg sammen, for da kan de skikkelig fråtse!

Video av presentasjonen til Bergland og de andre 6 finalistene

Fjær ble til havørnprofiler

Espen Lie Dahl studerer konflikten mellom vindkraftverk og fugler. Han krydret sin presentasjon med pikante detaljer fra livet til havørnene Dyre og Sveinung (Foto: Sigurd Aarvig)

Publikumsprisen gikk til Espen Lie Dahl fra CEDREN, som fortalte om konflikten mellom havørn og vindkraft på Smøla, levende eksemplifisert ved ørnene Dyre og Sveinung.

Vindkraftparker påvirker fugler på tre måter, fortalte Espen Lie Dahl: Fugler kolliderer med turbiner, de unnviker vindkraftverk og de taper leveområder.
Gjennom en årrekke har han samlet ørnefjær i og utenfor vindkraftparken på Smøla og på den måten skaffet seg DNA-profilene til mange havørner.

– Profilene avslører ganske pikante detaljer om livet deres.
Blant annet viste studien at havørnen Dyre, som holder til inne i vindparken, har høy sannsynlighet for å dø, får få unger og bytter ofte partner. Sveinung, som lever utenfor parken, får mange unger, lever lenge og bytter sjelden partner.

49 kollisjonsdrepte ørner

I perioden 2005–2012 har Dahl registrert at 49 havørner er drept som følge av kollisjon med vindturbiner. Jo nærmere vindkraftturbinene de lever, desto større er risikoen for å kollidere. Juryen ga ros for at han også bidro med en løsning på konflikten mellom vindkraftverk og fugler:

– Hovedkonklusjonen er at når man skal planlegge å bygge nye vindkraftverk, må man ta hensyn til kunnskap om leveområdene til fuglene. Med relativt enkle grep kan man styre unna slike områder og redusere konflikten betraktelig.
Espen Lie Dahl ble tildelt et reisestipend på 10 000 kroner

Hederlig omtale

Finalistene i RENERGI Grand Prix, fra venstre: Evert Bouman, NTNU, Netra P. Timalsina, CEDREN, Vijay Venu Vadlamudi, SINTEF Energi, Quang-Vu Bach, SINTEF Energi, Espen Lie Dahl, CEDREN, prisutdeler Arvid Hallén, Forskningsrådet, prisvinner Wenche Bergland, HiT, og Xin Song fra Universitetet i Oslo. Bak konferansier Andreas Wahl. (Foto: Sigurd Aarvig)

Quang-Vu Bach fra SINTEF Energi AS fikk hederlig omtale av juryen for presentasjonen av sin forskning på tørking av biomasse til energibruk. Han fikk plusspoeng for posene med pellets som han tryllet frem fra jakkelommen.
Spesiell heder fikk også Vijay Venu Vadlamudi fra SINTEF Energi, som snakket engasjert om pålitelighet i kraftforsyningen.

Kjernevirksomhet

Nivået i RENERGI Grand Prix var høyt. Alle de sju finalistene begeistret juryen og publikum. De 23 bidragene som kom inn til konkurransen om den beste populærvitenskapelige presentasjonen som alle er knyttet til prosjekter i RENERGIS portefølje eller er tilknyttet Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME-ene).

Xin Song fra Universitetet i Oslo imponerte med sin presentasjon av en 5 x 5 cm liten brikke som konverterer varme til elektrisitet. Evert Bouman fra NTNU snakket overbevisende om behovet for gode livssyklusanalyser i faget industriell økologi.

Netra P. Timalsina fra CEDREN bidro til å øke interessen for isprosesser i norske, regulerte vassdrag.

Administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet delte ut premier og heder, idet han slo fast:
– Forskningsformidling er ikke en tilleggsaktivitet, den hører til kjernen av hva forskning skal være opptatt av.

Nina Kristiansen, redaktør og daglig leder av forskning.no, og professor Truls Nordby fra UiO, utgjorde juryen. (Foto: Sigurd Aarvig)