4. februar 2009 fikk åtte norske forskningsmiljøer status som forskningssenter for miljøvennlig energi (FME).

15. februar 2011 fikk enda tre senter status som FME. Disse tre skal ha en samfunnsvitenskapelig tilnærming til de energipolitiske utfordringene. De skal studere samspillet mellom teknologi og samfunn.

Nedenfor er en kort beskrivelse av alle de 11 sentrene.

Mer utførlige beskrivelser om sentrene og hvem som er partnere finnes i brosjyren som kan lastes ned fra boksen til høyre. en engelske oversettelsen kan lastes ned fra hjemmesiden til FME på engelsk.

 

 

BIGCCS Centre – International CCS Research Centre

Centre for Environmental Design of Renewable Energy (CEDREN)

Bioenergy Innovation Centre (CenBio)

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE)

Norwegian Research Centre for Offshore Wind Technology (NOWITECH)

The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology

SUbsurface CO2 storage – Critical Elements and Superior Strategy (SUCCESS)

The Research Centre on Zero Emission Buildings – ZEB

Centre for Sustainable Energy Studies (CenSES)

Strategic Challenges in International Climate and Energy Policy (CICEP)

Oslo Center for Research on Environmentally friendly Energy (CREE)

CO2-håndtering

BIGCCS Centre – International CCS Research Centre

Senteret skal utvikle kunnskap, metoder og løsninger som gir effektiv, rimelig og sikker CO2-håndtering for gass- og kullkraftverk og annen industri. Det skal også bidra til å finne ut hvor stor lagringskapasitet vi har offshore for CO2.
 
CO2-håndtering kan utgjøre 25-30 prosent av de nødvendige kuttene i utslipp av klimagasser. Det er et av de viktigste verktøyene vi har for å begrense menneskets påvirkning på klimaendringene. I tillegg har lagring av CO2 et stort potensial for verdiskaping..

– Det er svært viktig å utvikle teknologi som gjør at CO2-håndtering blir tatt i bruk så snart som mulig, sier prosjektleder Nils A. Røkke fra SINTEF Energiforskning.

www.bigccs.no

 

Energisystem

Centre for Environmental Design of Renewable Energy (CEDREN)

Senteret skal videreutvikle vannkraften slik at den blir tilpasset fremtidens mer fleksible energisystem i samspill med andre fornybare energikilder. I tillegg skal senteret jobbe med miljødesign av annen fornybar energi som, i likhet med vannkraften, også må ta hensyn til lokale miljøvirkninger.

Senteret vil bidra til at vi tar vare på naturen lokalt, samtidig som vi forbedrer det globale miljøet ved å tilpasse vannkraft, vindkraft og andre fornybare energikilder mest mulig til det naturlige økosystemet.

– Før bygde vi energisystemer ut ifra teknologiske og økonomiske hensyn. Nå må vi også ta hensyn til både det globale og lokale miljøet, sier Prosjektansvarlig Atle Harby fra SINTEF Energiforskning.

www.cedren.no

 

Bioenergi

Bioenergy Innovation Centre (CenBio)

Senteret skal vise hvordan Norge kan doble bruken av bioenergi basert på norsk råstoff innen 2020. Forskerne skal vise hvordan vi effektivt og miljøvennlig kan høste mer av skogen, utnytte mer avfall for energiformål, lage biobrensel med riktig kvalitet, og forbedre virkningsgraden. Utdanning og opplæring av neste generasjons bioenergiforskere og industriaktører er sentralt.

Gjennom dette skal forbrukerne kunne velge mellom flere ulike former for miljøvennlig energi. Samfunnet får tilgang til mer fornybar og CO2-nøytral energi, og CO2-utslippene reduseres. I tillegg kan oppbyggingen av en norsk bioenerginæring skape et betydelig antall nye arbeidsplasser, særlig i distriktene.

– Bioenergi er den eneste energiformen som, med hjelp av CO2-fangst, kan bidra til et negativt CO2-utslipp, det vil si at CO2 tas ut av atmosfæren, sier prosjektansvarlig Lars Sørum fra SINTEF Energiforskning.

www.cenbio.no

 

Offshore vind

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE)

Senteret skal være et kompetanse- og ressurssenter for utvikling av kraftproduksjon fra vind til havs. Det skal bygge på kunnskapen som finnes i norsk offshoreteknologi og kompetansen på vindenergi fra Danmark.

− Sammen med industripartnerne vi vil drive utviklingen på offshore vind videre. Vårt bidrag er kunnskapsgrunnlaget som næringsaktørene skal basere seg på, sier viseadministrerende direktør Hans-Roar Sørheim i Christian Michelsen Research (CMR).

Forskningen ved senteret skal bidra til å få ned kostnadene for offshore vindkraft, og utvikle ressurspersoner med spisskompetanse som næringslivet kan bruke direkte.

www.norcowe.no

 

Offshore vind

Norwegian Research Centre for Offshore Wind Technology (NOWITECH)

Senteret skal kombinere kunnskap om vindkraft med offshoreerfaring for å styrke utviklingen av vindparker til havs. Målet er å utvikle ny kunnskap, metoder og teknologi som basis for industriell utvikling av offshore vindparker. Senteret vil ta i bruk innomhus laboratorier som Marintek i Trondheim og fullskala feltforsøk som HyWind utenfor Karmøy.

Senteret vil utdanne mange doktorgradsstipendiater og forskere som vil jobbe sammen med industrien for å utvikle teknologien.

Forskningen ved senteret skal bringe teknologien for flytende vindturbiner nærmere en kommersiell fase.

− Om noen år vil vi se starten på utbygging av flytende turbiner i litt større skala og at bunnfaste vindturbiner på dypere vann er mer utbredt, sier John Olav Tande ved SINTEF Energiforskning.

www.nowitech.no

 

Solceller

The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology

Senteret skal samle et landslag i solcelleforskning i Norge for å takle de store forskningsutfordringene. Alle de viktigste forskningsmiljøene og industripartnerne i Norge innen solcelleteknologi skal delta. Gjennom senteret skal norsk solcelleindustri få lett tilgang til et verdensledende miljø.

− Solcellesenteret vil forske langs hele verdikjeden fra solcellematerialer til ferdige solcellepaneler, sier stedfortredende avdelingssjef Erik Stensrud Marstein ved Institutt for energiteknikk (IFE).

Forskningen i senteret skal bidra til mer konkurransedyktige strømpriser fra solceller. Forskningsresultatene vil få betydning for folk flest over hele verden i takt med økt utbygging av solcelleanlegg. Samtidig skal forskningen ved senteret sikre at norsk industri fortsetter å ha en ledende posisjon på verdensmarkedet.

www.solarunited.no

 

CO2

SUbsurface CO2 storage – Critical Elements and Superior Strategy (SUCCESS)

Senteret skal bidra til å finne gode og pålitelige måter å lagre CO2 på.  Det skal gjøres ved å se på ulike lagringsmetoder for CO2 og hvordan CO2 oppfører seg ved lagring i undergrunnen. Senteret skal også finne de beste metodene for å injisere CO2 og for overvåking av at CO2 holder seg i undergrunnen når den er lagret.

− Vi vil få frem metoder som gjøre det mulig å lagre CO2 effektiv og billig slik at vi skaper et bidrag til å redusere CO2 i atmosfæren, sier direktør Arvid Nøttvedt i Christian Michelsen Research (CMR).

Allerede i dag er det teknisk mulig å injisere og lagre CO2, men det er fortsatt usikkert hva som skjer når CO2-en ligger i undergrunnen og kostnadene for å lagre CO2.

www.fme-success.no

 

Energibruk

The Research Centre on Zero Emission Buildings – ZEB

Senteret skal utvikle bygg som gir null utslipp av klimagasser ved å se på hele byggets livsløp fra komponenter og materialer til drift av bygget. Senteret skal se på alt fra forskning på materialer til forskning på hele bygg og systemene i bygg, og utvikle nye materialer og komponenter der dagens ikke er gode nok.

− Målet er i løpet av få år å demonstrere praktisk bygde eksempler på at dette er mulig innenfor rimelige økonomiske rammer og der kravene til komfort er oppfylt, sier professor Anne Grete Hestnes ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Foruten reduserte klimautslipp og redusert energibruk, vil arbeidet resultere i mer konkurransedyktige bedrifter og flere arbeidsplasser i byggsektoren.

www.zeb.no

 
 

FME Samfunn

Centre for Sustainable Energy Studies (CenSES)

CenSES skal utføre forskning som kan bidra til et bedre faktagrunnlag for offentlige og
private beslutningstakere i grenseflaten mellom klima, energi og industri. CenSES ambisjon er å forene kreftene til ledende nasjonale samfunnsvitenskapelige institusjoner, tunge internasjonale forskere og et bredt partnerskap av brukere fra både offentlig og privat sektor for kunne bidra til at Norge utvikles til et bærekraftig samfunn når det gjelder energi og klima.

Forskningen er organisert i fem forskningsområder:
1. Policyutforming og overgangsstrategier.
2. Energisystem og markeder.
3. Økonomiske analyser.
4. Innovasjon, kommersialisering og involvering av allmenheten.
5. Scenarioutvikling.

Senteret vil foreta brukerstudier for å sikre relevans i forskningen som foregår.

Vertsinstitusjon: NTNU
Forskningspartnere: IFE, HSF/VF, NHH, NTNU, SINTEF, SNF, UiO
Kontaktperson: Senterleder: Asgeir Tomasgard, NTNU
asgeir.tomasgard@iot.ntnu.no, Telefon: 93 05 87 71

www.censes.no 

Strategic Challenges in International Climate and Energy Policy (CICEP)

CICEP skal identifisere og utforme internasjonal politikk og internasjonale strategier som kan fremme en overgang til lavkarbon-energisystemer. Senteret vil spesielt vurdere ulike politiske alternativer som oppfyller grunnleggende krav til effektivitet, og som har mulighet for å bli vedtatt og implementert på en effektiv måte. Senteret skal videre øke forståelsen for konsekvensene av ulike politiske alternativer og veivalg.

Forskningen vil bli organisert i fem arbeidspakker
1. Nasjonal politikkutvikling – drivkrefter og utviklingstrekk
2. Studier av internasjonal klimapolitikk
3. Virkninger av internasjonal klima og energipolitikk
4. Europeisk klima-, energi- og teknologipolitikk; muligheter og begrensninger for
norske aktører.
5. Syntese og formidling.

Senteret vil også arbeide i nær kontakt med utvalgte brukerpartnere, både statlige, fra næringslivet, og fra organisasjoner.

Vertsinstitusjon: CICERO
Forskningspartnere: UiO, FNI
Kontaktperson: Senterleder: Arild Underdal, Universitetet i Oslo
arild.underdal@stv.uio.no, Telefon: 22 85 52 41 el. 22 85 51 81 Mobil: 48 25 13 53

 

Oslo Center for Research on Environmentally friendly Energy (CREE)

CREE skal bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget for nasjonal energipolitikk og for debatten om internasjonale energi- og klimapolitikk. Videre skal senteret bygge opp kunnskap som bidrar til økt innovasjon, i hovedsak knyttet til kunnskap om politiske virkemidler.

Målet er å videreutvikle det metodiske rammeverket og benytte det til å analysere
problemstillinger som er relevante for utvikling av politiske virkemidler, markeder og
regulering, internasjonal energi- og klimapolitikk, samt innovasjon. Forskningen ved senteret vil primært være basert på økonomi.
Forskningsaktiviteten skal være særlig relevant for brukerpartnere som består av
beslutningstakere innenfor norsk politikk, regulatorer og viktige aktører i energimarkedene.

Vertsinstitusjon: Frisch-senteret
Forskningspartnere: UiO, SSB, underleverandører: IFE, Sintef Energiforskning, MILEN
(UiO)
Kontaktperson: Senterleder: Snorre Kverndokk, Frisch-senteret
snorre.kverndokk@frisch.uio.no, Telefon: 22 95 88 11