Forskerne på det evaluative syntese-prosjektet Nanoethos for ELSA-programmet, har undersøkt forskningen som foregår på etiske og samfunnsmessige aspekter ved utviklingen av ny teknologi.

- Vi trenger et bredt spekter av metoder innenfor denne forskningen, for de ulike tilnærmingsmåtene har forskjellige styrker og svakheter, sier Bjørn Kåre Myskja, professor ved Filosofisk institutt ved NTNU, og leder for prosjektet.

Dermed er det bedre med pluralisme enn at en eller noen få metoder får grep om hele feltet. I tillegg mener Myskja at utviklingen av verdier kanskje fanges best opp ved hjelp av en bredspektret tilnærming.

Normativ eller empirisk tilnærming?
Noen prosjekter innen ELSA-forskningen på ny teknologi er preget av en mer prinsipiell og normativ argumentasjon, mens andre er mer empiriske i natur.

- Teknologi generelt, inkludert nanoteknologi, prøver å virkeliggjøre metoder eller produkter som er nyttige og som skal være til det gode, sier Myskja.

De normative studiene forsøker å se på hva slags verdier som ligger til grunn for teknologiutviklingen, men også hvilke verdier som er gode, og i hvilken grad de virkeliggjør hensikten som ligger til grunn for denne praksisen.

Teknologi involverer også brukere og samfunnet generelt. Dermed kan forskerne også ha en empirisk tilnærming til utvikling av teknologi, gjennom langsgående studier av konkrete forskningsprosjekter, og dialog om teknologiutviklingen med forskerne selv, så vel som med ulike samfunnsgrupper som potensielt blir berørt av teknologien.

Nærmer seg hverandre
Forskerne ser at det innen feltet nå skjer en tilnærming og innveving av de to metodene.

- De normativt vinklete forskningsprosjektene har begynt å bruke mer empirisk materiale, og de empirisk rettete undersøkelsene er i høyere grad enn tidligere mer opptatt av hvordan teknologi formes, påvirker samfunnet, og hvordan den oppleves av berørte parter, sier Myskja.

Styrker og svakheter
Den typen studier som kombinerer det empiriske og det normative, kan både være slike som følger konkrete forskningsprosjekter og i større eller mindre grad integreres i teknologiforskningen, eller de kan fokusere på de samfunnsmessige aspektene, og dermed analysere forskningen utenfra.

- Men langsgående, integrerte studier av teknologiutvikling er tidkrevende og kan oppfattes med mistenksomhet fra teknologene selv, sier Myskja. I tillegg gir kanskje ikke integrerte prosjekter en kritisk nok distanse til materialet som undersøkes.

Eksterne prosjekter, både teoretiske og empiriske, er naturlig nok mer på utsiden av teknologiutviklingen og er trolig mindre presise og konkrete når det gjelder teknologisk kunnskap enn de integrerte prosjektene. Disse metodene kan også føre til at forskerne faller ned i en ”kritikkgrøft” og blir for kritiske til det de undersøker.

- Det er altså ulike styrker og svakheter ved de forskjellige tilnærmingene til ELSA-forskning på teknologi, og derfor konkluderer vi med at vi trenger et bredt spekter av metoder, sier Myskja.

Litteraturanalyse
Forskerne på prosjektet utførte litteraturstudier av ulike enkeltartikler og oversiktsartikler av forskningen på etikk og samfunnsmessige aspekter ved teknologiutvikling. Dette ble benyttet som bakgrunnsmateriale for en filosofisk analyse av de ulike tilnærmingene i feltet.

Analysen omfatter hovedsakelig internasjonale studier og kun få norske prosjekter.

Prosjektet hadde som utgangspunkt at refleksjon over teknologiens etos gjennom artikulasjon og vurdering av de grunnleggende verdier i de teknologiske praksiser, er nødvendig for en sosialt robust utvikling og bruk av ny teknologi som nanoteknologi.