Nanoteknologi er ulike typer teknologi i størrelsesordenen 1 til 100 milliarddels meter. De kan gi store fremskritt innen områder som materialteknologi, medisin, elektronikk og energiteknikk. Men samtidig som materialer kan få nye og ønskete egenskaper på nanonivå, kan de også ha virkninger vi i dag ikke kjenner godt nok til.

- Det er store kunnskapshull når det gjelder konsekvenser av bruken av nanoteknologi, derfor er det viktig å utvikle standarder for denne teknologien, sier Ellen Marie Forsberg, seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).

Hun har ledet prosjektet ”Developing an ISO standard for nanotechnology ethics? A status report” som er en av fem evaluative syntese-prosjekter for ELSA-programmet. Synteserapportene bidrar til å gi kunnskapsstatus innenfor ulike temaområder.

Forsberg etterlyser en bredere deltakelse av arbeidstakerorganisasjoner, forbrukerorganisasjoner, miljøvernorganisasjoner og alle som blir berørt av nanoteknologi på møtene til ISO – International Organization for Standardization.

Økonomi bestemmer deltakelse
Dagens ISO-møter samler rundt 350 eksperter, forskere og representanter fra industrien.

Forsberg mener det blir en for lukket gruppe som setter frem standarder som kanskje ikke ivaretar andre hensyn godt nok.

Siden deltakelse i arbeidet med standardisering er frivillig og ubetalt, har organisasjoner og land med sterkest økonomi også best mulighet til å være med og fremme sine interesser. ISOs møter foregår to ganger i året på ulike steder over hele verden og det koster å delta.

Store bedrifter lønner egne eksperter for å være med på standardiseringsmøtene, mens andre organisasjoner og bedrifter mangler muligheten til å gjøre dette.

Norge bør øremerke midler
Dermed mener seniorforskeren at Norge burde sette av midler slik at ulike organisasjoner kan delta på ISOs standardiseringsmøter gjennom Standard Norge, vår nasjonale organisasjon for standardisering, som samarbeider tett med ISO.

I år er noen av midlene i Standard Norge øremerket utvikling av klimastandarder. Forsberg mener at i kommende år bør det settes av midler spesifikt også til standardisering av nanoteknologi.

- For selv om vi ikke er med på å bestemme standarden som blir avgjort på ISO-møtene, må vi må jo leve med dem i ettertid, sier Forsberg.

Ikke egen standard for etikk
Prosjektet kom også frem til at en egen standard for etikken rundt nanoteknologi sannsynligvis ikke behøves.

Blir Europakommisjonens retningslinjer for ansvarlig nanovitenskap og nanoteknologi (EC Code of Conduct for Responsible Nanosciences and Nanotechnologies) tatt i bruk av industri og forskning, er det ikke nødvendig at ISO skal opprette et separat etisk rammeverk for nanoteknologi.

Også organisasjonens initiativ ISO 26 000, viser det sosiale ansvaret til organisasjoner som driver med nanovitenskap og nanoteknologi.

Ønsker å følge prosessen videre
Prosjektet som forsket på hvordan ISO-standarden for nanoteknologi blir til og hvordan samfunnsstyringen av standardisering av nanoteknologi utvikler seg ble avsluttet i sommer.

I studien inngikk dokumentanalyse og spørreundersøkelse. Prosjektet arrangerte en workshop og deltok på ISOs møter for standardisering av nanoteknologi. Prosjektet etablerte også et nettverk av internasjonale forskere som jobber med utvikling og samfunnsmessig styringen av standarder eller tilstøtende tema innen etiske, juridiske og sosiale aspekter ved ny teknologi (ELSA).

Forsberg ønsker nå å videreføre prosjektet, følge standardiseringsarbeidet over tid, se hvordan det blir mottatt av nanoforskere, forbrukere, miljøbevegelse, industri og andre interessegrupper, og bygge videre på nettverket som har blitt til under pilotprosjektet.