De kan spre seg over landegrensene, skape uforutsette økosystem effekter, og representerer utfordringer for lovverket. Dette er noen av aspektene Ben Gilna har studert i ELSA-prosjektet ”Designed to get away, emerging deliberation and governance on autonomously disseminating technologies”.

- Vi snakker om en ny type teknologiske produkter, såkalte DARTs (på engelsk disseminating, autonoumus and reproducing technologies) som er utviklet for å kunne spre seg selv og reprodusere slik at de kan brukes i biologisk bekjempelse. Disse produktene er ofte virus og rundorm som har blitt genetisk modifisert forklarer Gilna, forsker ved GenØk - Senter for biosikkerhet.

Målet er ofte å få kontroll over invaderende arter, som innførte skadedyr. Andre er rettet mot insektarter som overfører sykdomsfremkallende mikrober og virus til mennesker.

Bakgrunnen er ifølge Gilna at det har vært vanskelig å kontrollere disse artene med tradisjonelle metoder, som kjemisk behandling ved hjelp av for eksempel sprøytemidler, eller fysisk, som med myggnetting, gjerder og sperringer. Å finne nye metoder for å unngå å ødelegge miljøet gjennom bruk av kjemikalier har også vært viktig.

Plagsomme pungrotter
I prosjektet har Gilna sett på noen av utfordringene som vi snart vil møte knyttet til disse nye teknologiene. Konklusjonen er at DARTs reiser en rekke spørsmål som krever videre utforskning, både når det gjelder kunnskapen om slike teknologiers egenskaper, om lovgivningen rundt dem og de politiske og samfunnsmessige sidene knyttet til dem.

Gilna har blant sett på to konkrete eksempler av genmodifiserte organismer tenkt brukt som biologisk kontroll. Det ene dreier seg om å regulere bestanden av possum (en type pungrotter) på New Zealand ved å gjøre dem sterile ved bruk av en genmodifisert parasitt. Possumene er uønsket på grunn av at de er en invaderende art som ødelegger landets skoger, spiser utrydningstruede dyr og er bærere av tuberkulose som kan overføres til kyr.

Stor usikkerhet
Det andre eksemplet dreier seg om en rekke forskningsprogrammer verden rundt rettet mot mygg som er bærere av alvorlig sykdom, som malaria og denguefeber. Ved å endre myggens gener er målet enten å redusere den sykdomsbærende bestanden eller å erstatte den fullstendig med en stamme som ikke kan overføre sykdom.

- Mange slike teknologiske produkter er utviklet med gode allmenne mål i sikte: en effektiv og miljøvennlig undertrykkelse av sykdom. Men det er knyttet stor usikkerhet til disse radikale teknologiske intervensjonene, og paradoksalt nok kan de selv utgjøre en risiko for helse og miljø. Vi vet for lite om konsekvensene, men har veldig store behov. Det gjør det vanskelig å avgjøre om det er verdt å ta risikoen, sier Gilna.

Internasjonale konflikter
Mange av prosjektene som arbeider med utvikling av slike produkter, nærmer seg slutten av feltarbeidet. Søknader om å ta i bruk slike teknologier, er dermed like rundt hjørnet. Ifølge Gilna er det svært sannsynlig at de første søknadene vil skape presedens for utviklingen på feltet innenfor både forskning, lovgivning og kultur.

- Slike produkter kan lett skape internasjonale konflikter. De er utviklet for å reprodusere seg og å spre seg i miljøet og vil ikke respektere nasjonale grenser. Det kan oppstå konflikter fordi ulike nasjoner ofte har ulike vurderinger av organismene som produktene retter seg mot, sier Gilna.

Ett eksempel er possumen som betraktes som et skadedyr i New Zealand, men som et verdifult bidrag til biodiversitet i nabostaten Australia.

Regelverket ikke godt nok
Cartagenaprotokollen er en viktig internasjonal protokoll når det gjelder regulering av biosikkerhet. Men både den og annet nasjonalt lovverk har alvorlige mangler når det gjelder regulering av genmodifiserte, levende organismer, ifølge forskeren.

- Kontroll og styring er en av hovedutfordringene i kjølvannet av disse produktene. Vi er ikke spesielt godt rustet til å håndtere teknologier som faktisk er utviklet for å kunne spre seg og reprodusere seg ute i miljøet. Denne utfordringen krever politisk handling, og samtidig vil rammeverk knyttet til både etikk, risiko og beslutningsprosesser kunne måtte endres som en reaksjon på slike produkter, oppsummerer Gilna.