På mange kommunale ansvarsområder er det mulig med flere klimatiltak, for eksempel når det gjelder avfall. (Foto: Jan-Vidar Bakker)

I 2009 ble kommunene pålagt å lage klima- og energiplaner, gjennom den reviderte Plan- og bygningsloven (PBL). Ifølge retningslinjene skal kommunene gå foran i arbeidet med å redusere klimautslipp, og gjennomføre energieffektivisering og omlegging til miljøvennlige energiformer.

Forskere ved CICERO Senter for klimaforskning i Oslo skal nå i gang med å kartlegge hvordan intensjonene i dette lovverket blir fulgt opp og implementert. Nesten alle kommuner har slike planer i dag.

– Vi skal blant annet gjøre en landsomfattende spørreundersøkelse for å skaffe et overblikk over hva kommunene har gjort, forteller Hege Westskog, som leder prosjektet. Hun er til daglig forskningsleder ved CICERO.

Suksessfaktorer for klimaarbeid

Kommunene har ansvar for mange områder som er viktige når det gjelder å redusere utslipp, for eksempel innen transport, avfall, energibruk og landbruk.

– Vi skal se på prosessen for utarbeidelsen av klima- og energiplanene og hvordan de blir fulgt opp. Det er ikke alle kommuner som har slike planer like godt integrert i det øvrige planarbeidet, sier Westskog.

Forskerne skal også se på samarbeid kommuner imellom, og med fylkeskommunen.

Westskog og andre forskere i prosjektgruppen har tidligere stått i spissen for forskning på mulighetene og barrierene for utforming av lokal klimapolitikk. Westskog forteller at kommunene er tildelt en tydeligere rolle i klimaarbeidet med den nye Plan- og bygningsloven. Også denne gangen vil forskerne forsøke å identifisere faktorene som fremmer og hindrer kommunalt klimaarbeid.

– Det kan være slikt som organisering, nettverk, kommunens størrelse, finansielle faktorer, ildsjeler og kompetanse. Vi har sett at dette har hatt betydning tidligere, og tror vi vil finne at de samme faktorene er vesentlige, sier Westskog.

Hun mener det blir interessant å se om viktigheten av disse faktorene endrer seg ved bruk av et juridisk virkemiddel, sammenlignet med tidligere bruk av insentivmekanismer.

Fungerer loven?

Hege Westskog er forskningsleder ved CICERO. (Foto: Monica Bjermeland, CICERO) Forskerne skal også se på betydningen av lovverket som virkemiddel. Kan lovregulering endre vektleggingen av klimaarbeidet i kommunene?

Forskergruppen inkluderer juridisk kompetanse for å vurdere de lovmessige grepene som er tatt, og mulige gunstige endringer av disse.

– Er det andre lovmessige grep som for eksempel kan gjøres fra statlig hold, for at dette arbeidet skal fungere bedre? spør Westskog.

Prosjektet skal involvere samfunnsaktører, med en referansegruppe som blant annet skal gi innspill på design av studiene. Referansegruppen er ennå ikke på plass, men forskerne jobber med å få representanter fra for eksempel Kommunenes sentralforbund (KS), Miljøverndepartementet og kommuner.

Etter hvert ønsker forskerne en dialog med samfunnsaktørene om funnene i prosjektet – spesielt innspill på hva som kan få fart på det kommunale klimaarbeidet, og hva som kan gjøre det mer vellykket – i tillegg til innspill på hvordan lovverket bør utformes for å ivareta dette.

Prosjektet har også et samarbeid med Göteborgs universitet, hvor Norge og Sverige skal sammenlignes, og resultatene skal settes inn i en bredere sammenheng.

Fakta om prosjektet:
Tittel: Climate emission and energy use planning at the local level: Top-down directives and bottom-up responses

Varighet: 2012-2015

Finansiering: Fire millioner kroner fra Forskningsrådet gjennom programmet DEMOSREG (Demokrati, styring og regionalitet)

Ansvarlig institusjon: CICERO – Senter for klimaforskning

Samarbeidspartnere: Göteborgs universitet og Universitetet for miljø- og biovitenskap