Fylkeskommunen skal bidra til bedre folkehelse. Hvordan løser de oppgaven? (Foto: Christian Theede/Wikimedia Commons/CC-BY-3.0)

Dette er tre politikkområder som fylkeskommunene nylig fikk ansvaret for etter forvaltningsreformen i 2010. Hvordan håndterer de oppgavene i praksis?

– Den nye folkehelseloven og den nye planloven gir fylkeskommunen en konkret rolle i forhold til å hjelpe kommunene med å få på plass tiltak og planer på disse områdene. En særlig utfordring på vannområdet er at fylkeskommunene ikke har noen klar autoritet overfor kommunene.

Det forteller Marit Kristine Helgesen, prosjektleder og seniorforsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). Ett av målene er å finne ut hvilke typer koordineringsbehov som finnes.

– Et viktig spørsmål er om fylkeskommunen klarer å være innovativ i samspillet med kommunene og få frem nye måter å jobbe og samarbeide på, sier Helgesen.

– Fylkeskommunene har stort handlingsrom for å utforme og tilpasse den nye koordineringsrollen til egen region. Vi vet lite om hvordan de konkret håndterer denne rollen i dag, sier Helgesen.

Ulikt utgangspunkt

Seniorforsker Marit Kristine Helgesen ved Norsk institutt for by- og regionforskning. (Foto: NIBR) De neste fire årene vil forskerne blant annet gjennomføre spørreundersøker blant fylkeskommunale politikere og administratorer om hvordan de i praksis håndterer ansvaret for vannforvaltning, helseforebygging og regionutvikling.

– Vi vil også se på hvordan fylkeskommunene innarbeider ideer fra internasjonale organisasjoner. Det gjelder for eksempel EU som har pålagt oss å innføre det nye vanndirektivet, WHO som er aktive på folkehelsefeltet og OECD når det gjelder regionalplanlegging, forteller Helgesen.

I tillegg skal de gjøre dybdestudier av Hedmark, Møre og Romsdal og Østfold fylkeskommune, som er ulikt organisert. Kan organisasjonsformen ha betydning for måten de velger - og bør velge - å løse koordineringsoppgavene på?

– Å få systematisert erfaringene med koordineringsrollen er nødvendig for å kunne se om den kan løses bedre. Har ulike fylkeskommuner ulike erfaringer? Velger de ulike løsninger på disse tre politikkområdene? I så fall, kan det ligge i disse områdenes natur at de bør koordineres på ulike måter? spør Helgesen.

Trenger nettverk

Saltdalsvassdraget er et av de største vassdragene i Nordland. Junkerdalselva og Lønselva danner Saltdalselva og munner ut i Saltdalsfjorden. (Foto: User:Orcaborealis/Wikimedia Commons/CC-BY-SA-3.0) Trenden i Norge og Europa for øvrig - og som fylkeskommunene er et eksempel på - er mindre hierarki og mer nettverksstyring med samarbeidsløsninger på tvers av sektorer og nivåer. Tanken er at kompliserte samfunnsutfordringer som involverer mange aktører, ikke kan løses med instruks fra stat eller fylke.

– Vår hypotese er at det er samarbeidsløsninger og nettverksstyring som gjelder på disse områdene i dag. Samtidig kan det tenkes at det skjer en hierarkisering på noen av disse områdene, at fylkeskommunene går inn i en byråkratisk styringsrolle og gir kommunene pålegg eller direktiv om å jobbe på disse områdene. Dette vil prosjektet gi oss mer kunnskap om, sier Helgesen.

FAKTA
Prosjektet From service provider to network node: Does the Counties' coordination role contribute to goal attainment and public sector innovation? har nylig fått tildelt 3,9 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådets program for demokrati, styring og regionalitet (DEMOSREG).

Prosjektet ledes av Marit Kristine Helgesen ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), hvor også Gro Sandkjær Hanssen, Hege Hofstad, Marthe Indseth og Jan Erling Klausen deltar.

Prosjektet vil pågå fra 2013 og ut 2016, og er et samarbeid mellom NIBR, Universitetet i Nordland, Roskilde Universitet og Universitetet i Umeå.