I MÅL?: De 13 første sentrene for fremragende forskning ble opprettet i 2002 og avsluttes nå i 2012. Sentrene har vokst seg store og livskraftige og forventes å være langt ­fremme i den ­internasjonale forskningsfronten i mange år fremover. (Illustrasjon: Shutterstock) – Senterdannelsen har gitt sterke forskningsmiljøer forutsigbarhet og muligheten til å satse. Resultatene etter ti år viser at det er verdifullt å satse på langsiktig forskning. Flere er kommet fram til forskningsresultater vi ikke kunne forutsi på forhånd, og samlet har forskningen ved SFF-ene stor verdi for samfunnet, sier divisjonsdirektør Anders Hanneborg i Forskningsrådet.

Uforutsigbar nytte

Eksempler på banebrytende funn som har drevet forskningen viktige skritt fremover, kan vi finne ved begge sentrene som driver med hjerneforskning. Senter for hukommelsesbiologi, CBM (se Fann hjernens GPS), har med sin oppdagelse av gitterceller funnet en avgjørende kobling mellom hukommelse og stedsans. Dette har betydning for å kunne kurere aldersrelaterte sykdommer som Alzheimers sykdom og demens.

Nevrovitenskapssenteret CMBNs (se Oppdaget store ting om hjernen) oppdagelse av akvaporin som den dominante vannkanalen i hjernen har vært avgjørende for å forstå utviklingen av hjerneødem. Funnet er også viktig for forståelsen av andre lidelser som slag, hjer­ne­hin­ne­be­tenn­el­se og inflammatorisk tarmsykdom. Gjen­n­om samarbeidet mellom Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus får grunnforskningen umiddelbar nytteeffekt.

Etterspurt kunnskap

Aktivitetene ved de 13 sentrene spenner bredt, ikke bare faglig, men også langs aksen mellom den grunnleggende og den anvendte forskningen.

SFF-ene har ikke bare levert forskning, men også høykompetent arbeidskraft til samfunnet.

Både Bjerknessenteret (se Samfunnsleverandør av klimakunnskap), senteret for geofarer, ICG (se Skred, tsunamier og jordskjelv) og borgerkrigsenteret CSCW (se Gir redskaper til å håndtere borgerkriger) leverer verdifull kunnskap som det internasjonale samfunnet etterspør. Bjerknessenteret har bygd opp et globalt klimamodellsystem som brukes av FNs klimapanel, mens ICG er kjernen i et stort internasjonalt miljø som forsker bl.a. for å kunne forutsi skredfare i Europa som følge av klima­endrin­ger.

CSCW er mye brukt av FN-systemet, Verdensbanken og internasjonale organisasjoner. Senterets forskning har bidratt til økt internasjonalt søkelys på politikkutforming etter borgerkriger. I samarbeid med ICG har de kartlagt potensielle konfliktområder i Asia ut fra natur- og samfunnsforhold.

Betydning for fagutvikling

Senter for anvendt matematikk, CMA (se Finsliping av rå regnekraft), i Oslo har fornyet matematikkundervisningen og etablert faget «Computers in Science Education». Ved å utnytte beregningsmuligheter i datamaskiner har de åpnet matematikkforskningen mot resten av universitetet. Faget fikk læringsmiljøprisen ved Universitetet i Oslo i 2011 og sprer seg nå til andre institusjoner.

Lingvistikksenteret CASTL (se Språk er noko å tenkje med) i Tromsø og middelaldersenteret CMS (se Då Noreg vart ein del av Europa) i Bergen har bidratt til å endre den akademiske kulturen innenfor humaniora med større vekt på samarbeid både innad i fagene og mellom fagene. Bredt internasjonalt samarbeid har ikke vært vanlig i humaniora, og CMS har vendt forskningen mot Europa. Begge disse humaniorasentrene er også blitt nordiske Centre of Excellence.

Relevans for næringslivet

Næringslivet vil, på kort eller lang sikt, ha nytte av forskningen ved mange av sentrene. Senteret for skips- og havkonstruksjoner, CeSOS (se Det går i bølger), i Trondheim gir en tett kobling mellom grunnleggende forskning og innovasjon og har betydning for Norges tre største næringer: petroleum, havbruk og skipsfart.

Det er gledelig å se hvordan ­sent­rene har trukket uten­landsk kom­petanse til Norge.

I 2002 visste man ikke hvilke former for fornybar energi som ville bli viktigst i fremtiden. Når vindmøller til havs har vist seg å bli et satsingsområde, er det svært verdifullt at CeSOS allerede har bygd opp kompetanse på vindturbiner. Senteret er nå med i et EU-prosjekt for samtidig utnyttelse av vind- og bølgeenergi.

Tilsvarende har senteret CIPR (se Fire fag og meir olje) direkte relevans for bedre utnytting av oljefelt og akvakultursenteret APC (se En håndfull fremtid) for utvikling av fôr for hav­bruksnæringen.

– SFF-ene har ikke bare levert forskning, men også høykompetent arbeidskraft til samfunnet, og det er også svært viktig, sier Hanneborg.

Anders Hanneborg (Foto: Sverre Jarild) Alle sentrene har utdannet en rekke doktorer og postdoktorer. Mange av disse arbeider i dag i næringslivet. 40 prosent av de uteksaminerte master- og ph.d.-studentene fra det grunn­forsk­nings­orien­ter­te senteret for geologiske pro­sessers fy­sikk PGP (se Vil forstå kreftene i bergartene) jobber i dag i petrole­ums­re­la­tert virksom­het. Omtrent alle utdannet ved kommunikasjonssystemsenteret Q2S (se Hjelper nettbrukerne med å stille krav) arbeider i dag i industrien.

Rekruttering

– Det er veldig gledelig å se hvordan sentrene både har utdannet svært mange unge, ta­lent­fulle forsk­ere og trukket utenlandsk kom­pe­tanse til Norge. Mange har overoppfylt sine mål og gitt en stor tilvekst på områder der vi har store be­hov for rekruttering, sier Hanneborg.

CMA har for eksempel doblet sitt mål og produsert 60 doktorgrader. CeSOS har også bidratt med 60 doktorgrader, og de nærmeste årene kommer 30–40 til.

I tråd med intensjonen har vi skapt varige endringer.

Forskningsmiljøene ved sentrene har oppnådd internasjonalt ry. Man­ge av sentrene kan fortelle om stor interesse hos de aller beste unge forskertalentene i verden for å få komme til Norge og forske ved deres SFF. Sam­arbeid­et mellom topp­fors­kerne ved sent­re­ne og un­ge ta­len­t­er har vært viktig for å ut­vik­le kom­­men­­de forskere og ster­ke fagmiljøer.

Som i forskningsledelse allment er det en stor utfordring å rekruttere kvinnelige ledere til SFF-ene. – Dette er et område vi tok tak i litt sent for de første SFF-ene, men nå har tre av sentrene kvinnelige lede­re: APC, CMBN og CASTL. En fort­satt satsing på bedre kjønnsbalanse i forskningsledelse er viktig, sier Hanneborg.

Varige endringer

– En av forventningene til sentrene var at de skulle vokse utover bevilgningen fra Forskningsrådet. Det er svært positivt at de aller fleste sent­re­ne har vokst seg store og livskraftige og forventes å være langt fremme i den internasjonale forskningsfronten i mange år fremover. Som eksempel kan nevnes hjerne­forsk­nings­sent­rene CMBN og CBM. Be­vilg­ningen fra Forskningsrådet ut­gjør kun en liten andel av totalbudsjettet når de til sammen huser 280 fors­ke­re. I tråd med intensjonen har vi skapt varige endringer med SFF-satsingen, avslutter Hanne­borg.