BRUKERTEST: Som en del av senteret er det blitt utviklet en lab, kalt Sense-IT, som skal hjelpe forskerne med å måle opplevelse. (Foto: NTNU)

– Utviklingen av Internett-tjenester er langt på vei teknologidrevet. Det er vanskelig for den enkelte bruker å vite hva man skal se etter, og hvilke kvalitetskrav man kan stille, sier senterleder og professor Svein Johan Knapskog.

Dette har Q2S hatt som mål å gjøre noe med.

Lagde måltall på kvalitet

– Norske forbrukere er ikke mer bevisste enn forbrukere i andre land når de etterspør produkter og tjenester og kvaliteten på disse. Slik var det da vi etablerte senteret for ti år siden, og slik er det langt på vei fremdeles.

Kvalitet handler om mer enn båndbredde. Det omfatter faktorer som lyd, bilde, pålitelighet og sikkerhet. En endring i løpet av denne tiårsperioden er at sikkerhet i større grad er blitt et begrep. I tillegg er det blitt mer oppmerksomhet rundt opplevd kvalitet, sier Knapskog.

Senterets tilnærming har vært å oversette brukernes opplevelse til noe som lar seg måle og beskrive med parametere i nettet.

– Vår målsetting har vært å utvikle metoder for å måle hvor gode de ulike tjenestene er – det gjelder både lyd, bilder, websider og dataoverføring. Hvis vi gjennom presise mål kan gjenspeile brukerens oppfatning av kvaliteten, får man et redskap til å teste og utvikle ulike tjenester, sier Knapskog. Slik skal forskningen gi kunnskap om hva slags kvalitetskrav forbrukere og samfunnet kan stille til teknologiutviklingen.

Kvalitet handler om mer enn bånd­bredde.

Som en del av senteret er det blitt utviklet et laboratorium, kalt Sense-IT, som skal hjelpe forskerne med å måle opplevelse. Her får forsøkspersoner presentert video og lyd og skal be­skrive hva de opplever. Med kunnskapen utviklet i Q2S kan data fra brukerundersøkelsene samvarieres med målbare nettparametere.

Ekspertutdanning

– Vi har hatt en god produksjon av publikasjoner, både i antall og kvalitet, sier Knapskog, som også vektlegger den kompetansen senteret har bygd opp i form av ferdig utdannede eksperter på dette området.

Han forteller at senteret har utdannet 19 ph.d.-er så langt i tiårsperioden. I tillegg kommer de 11 som skal disputere innen utgangen av 2012.

Svein Johan Knapskog (Foto: Kai Torgeir Dragland, NTNU) – Forskningen vår er høyst relevant for norsk og internasjonal industri. Med to unntak jobber alle våre ferdig uteksaminerte kandidater i norsk næringsliv.

Men Knapskog påpeker at det er mer å hente på et godt samarbeid mellom senteret og næringslivet. –?Vi mangler gode samarbeidsprosjekter med industrisiden for at resultatene skal kunne bli tatt i praktisk bruk. Vi ser behovet for tettere kommunikasjon med produsentene av teknologien, men ti år har vært for kort tid til å få dette til.

Knapskog understreker at Q2S som akademisk senter har jobbet godt med viktige problemstillinger, men at resultatene neppe er kommersielt utnyttbare på kort sikt. –?Tiden fra en idé oppstår i akademia til et produkt er ferdig utviklet, er ofte rundt 20 år. Resultater fra prosjektet vårt vil kunne være anvendbare om fem års tid, spår han.

Psykologi og kunst

Kompetansen som er opparbeidet, er i stor grad teknologisk, men noen doktorgrader har hatt en litt annen vinkling.

– Opplevelseslaben vår, Sense-IT, beveger seg i skjæringsfeltet mellom teknologi og kunst. Her er det færre likninger og mer opplevelse, oppsummerer Knapskog. Også fag som psykologi og persepsjon kommer inn i bildet.

Vi har brakt sammen seks ulike disipliner i dette senteret, og har utdannet folk med ekspertise innenfor områder så ulike som videokvalitet, kunst, informasjonssikkerhet og datanettverk.

Ideen har vært at det å bringe disse ulike disiplinene tett sammen ville føre til en slags «kjernereaksjon». Et stykke på vei har dette skjedd, men det tverrfaglige samarbeidet kunne nok ha vært enda mer fruktbart.

Europeisk samarbeid

Senteret har hele tiden hatt et nært samarbeid med universitetet i Siegen i Tyskland og den tekniske høyskolen EPFL i Lausanne i Sveits.

Tilnærmin­gen har vært å oversette brukernes opplevelse til noe som lar seg måle og beskrive med parametere i nettet.

– To personer fra EPFL har vært tilknyttet senteret i en 20 prosents stilling, og disse har tilbrakt deler av tiden hos oss med å veilede studenter. I tillegg har EPFL mye kildemateriell som vi har brukt i studiene våre, blant annet fra jazzfestivalen i Montreux.

Knapskog nevner også en rekke utenlandske postdoktorer som er kommet til senteret med egne stipender, og som til dels er blitt værende ved NTNU som professorer. – Som SFF har man en profil og en synlighet som bidrar til å tiltrekke seg interessante personer fra utlandet, fastslår han.

Etter at SFF-perioden er avsluttet, vil forskerne som har vært tilknyttet senteret, gå tilbake til sine respektive institutter på NTNU.

– Jeg håper likevel at vi vil fortsette å samarbeide, både på tvers av instituttene og med våre uten­lands­ke partnere. Vi har avdekket mange interessante problemstillinger, og det er lagt opp til en videreføring av forskningen på området, avslutter Knapskog.