Bladet Forskning

Fremragende forskning i 13 nye sentre

De neste årene skal 13 nye Sentre for fremragende forskning (SFF) sette sitt preg på norsk forskning. Sentrene forsker på alt fra kreftmarkører og flerspråklighet til undersjøiske gassreservoarer og mentale lidelser.

Skrevet av: synnøve bolstad

Foto: Shutterstock 13 NYE: Tredje generasjon Sentre for fremragende forskning – SFF – er nå på vei ut av startgropen og klar for å sette preg på norsk forskning i årene fremover. (Foto: Shutterstock)

Det er tredje generasjon SFF som nå er på vei ut av startgropen. Både Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet har flagget at de har store forventninger til de nye sentrene.

– Alle våre evalueringer og erfaringer viser at det å gi de beste forskningsmiljøene romslige økonomiske rammer over lang tid er en god måte å bruke ressursene på, sier Forskningsrådets divisjonsdirektør Anders Hanneborg, som gleder seg til å følge med på de nye SFF-ene.

Med de 13 sentrene, som får bevilgning fra 1. januar 2013, har Norge til sammen 21 SFF-er.

De fleste sentrene vokser seg større.

– De blir sett på som kraftsentre i norsk forskning, og det er gode grunner til den merkelappen. Vi ser at det oppstår en betydelig merverdi ved å organisere forskningsmiljøene i sentre, som regel samlokalisert, alltid under én forskningsledelse. Særlig forskningsmiljøer der forskere fra flere forskjellige fagfelt kan angripe samme problemstilling fra flere sider, har vist seg å få fram forskning i aller høyeste klasse, sier Hanneborg.

Foto: Sverre Jarild Anders Hanneborg (Foto: Sverre Jarild) Dessuten er det et faktum at SFF-ene gjerne trekker til seg både flinke folk og ekstra finansiering. De fleste sentrene vokser seg langt større enn Forskningsrådets senterbevilgning. I gjennomsnitt utgjør denne kun 1/3 av sentrenes eksternfinansiering, for enkelte kun ti prosent. Dermed blir sentrene sterke motorer i universitetenes forskning. De spiller en viktig rolle i rekruttering av unge forskere, og trekker utenlandsk kompetanse til Norge gjennom samarbeidsavtaler og ved å ansette de beste forskerne på sine områder. Alle sentrene som nå er i sin oppstartsfase, har en plan for rekruttering og konkrete ambisjoner om utstrakt internasjonalt samarbeid.

– Dette er i tråd med våre forventninger til sentrene, sier Hanneborg.

Stor faglig bredde

Tre av de nye sentrene har sprunget ut av forskningsmiljøer ved tidligere SFF-er. Senter for nevrale nettverksanalyser (CNC) (se Etikk på hjernen) ved NTNU har sitt utspring i Senter for hukommelsesbiologi (CNB) som avsluttet sin tiårsperiode som SFF i 2012. Senteret utvider forskningen på hva som skjer inne i hjernen når vi husker (hukommelse), orienterer oss i verden (stedsansen) eller rett og slett tenker, ved å legge vekt på nye typer beregninger.

De blir sett på som kraftsentre i norsk forskning.

Senter for autonome marine operasjoner og systemer (AMOS) (se Vil lenger, djupare og kaldare) har rot i SFF-en Senter for skips- og havkonstruksjoner (CeSOS). Det nye senteret skal nå legge vekt på å utvikle teknologi til skip og farkoster som manøvreres uten mannskap, og til roboter som opererer i ekstreme situasjoner. Senter for jordens utvikling og dynamikk (CEED) (se Den fjerde revolusjon) ved Universitetet i Oslo (UiO), har sitt utspring i ett av fagmiljøene ved SFF-en Geologiske prosessers fysikk (PGP) som ble avsluttet i 2012.

De ti andre sentrene er helt nye i SFF-folden. Flere er relatert til helse. Ved Universitetet i Bergen (UiB) ligger Senter for kreftmarkører (CCBIO) (se Skreddersøm i sikte) og Senter for intervensjonsstudier for mor og barns helse (CISMAC) (se Forbi tusenårsmålene). I Trondheim ligger Senter for molekylær inflammasjonsforskning (CEMIR) (se Når forsvarerne blir fienden), som skal forske på hvordan kroppen aktiviserer immuncellene slik at kroppen får en betennelse. Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT) (se Nye brikker i psykosepuslespillet) ved UiO er den første norske SFF-en med søkelys på mentale lidelser.

Universitetet i Tromsø huser en av de nye SFF-ene. Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) (se Best på arktisk isgass) er rettet mot energiressurser i arktiske havområder og hvilken rolle gassreservoarene i arktiske strøk spiller for fremtidens havmiljø og det globale klimasystemet.

Flere norske forskningsmiljøer som har vært verdensledende over lengre tid, har med tildelingen i 2012 fått status som SFF. Blant disse er Birkelandsenteret for romforskning (BCSS) (se Romforskingssenter siktar høgt) ved UiB. Senteret samler fysikkmiljøer som i løpet av de siste årene har markert seg som verdensledende på sitt felt. Senter for mennesker, miljø og radioaktivitet (CERAD) (se Strålende forskning) ved Universitetet for miljø og biovitenskap samler også flere sterke miljøer under én ledelse. Ved NTNU skal biologer og matematikere studere hvordan og hvorfor dyre- og fuglebestander varierer i størrelse, og hvordan menneskelig aktivitet påvirker det biologiske mangfoldet. Det vil skje i den nye SFF-en Senter for biodiversitetsdynamikk (CBD) (se Artenes forståelse).

Å rekruttere kvinner til forskningsledelse er en utfordring.

Blant de nye SFF-ene er også et nytt lingvistikksenter. Senter for flerspråklighet (MultiLing) (se Fleirspråklegheit som ressurs) ved UiO har allerede vakt oppmerksomhet i fagmiljøet og har fått mange blikk rettet mot seg. Senteret skal studere flerspråklighet i et livsløpsperspektiv. UiO er også vertsinstitusjon for Senter for forskning om internasjonale domstolers legitimitet (PluriCourt) (se Globalt domstolsanarki), der jurister, filosofer og statsvitere skal forske på legitimiteten til internasjonale domstoler og tribunaler.

Tre kvinner er SFF-ledere

Å rekruttere kvinner til forskningsledelse er en utfordring for norsk forskning. Det synes også på kjønnsbalansen ved de nye sentrene. Tre av de nye SFF-ene ledes av kvinner: Brit Salbu ved CERAD, Elizabeth Landa ved MultiLing og May-Britt Moser ved CNC. 

 

Sentre for fremragende forskning

Gjennom finansieringsordningen Sentre for fremragende forskning (SFF) gir Forskningsrådet særlig gode forskergrupper langsiktig og god finansiering for å drive grunnleggende forskning på høyt internasjonalt nivå. De første 13 sentrene ble utpekt i 2002 og avsluttet sin periode som SFF-er i 2012 (SFF I). Åtte nye sentre ble utnevnt som SFF-er i 2006 (SFF II). Fra 1. januar 2013 fikk ytterligere 13 sentre bevilgning fra Forskningsrådet (SFF III). Per 2013 er det dermed 21 Sentre for fremragende forskning i Norge.

Årlig bevilgning fra Forskningsrådet er på 287 millioner kroner (SFF III: 207 millioner kroner, SFF II: 80 millioner kroner). SFF-bevilgningen gis i inntil ti år etter en midtveisevalueringetter fem år.

www.forskningsradet.no/sff

 

Skriv ut siden