Bladet Forskning

Mars Nr 1/2010 Årgang 18

Danske 1800-tallsprester sikrer gjøkeforskning

Synes du at det blir sjeldnere og sjeldnere å høre et ko-ko når du er ute og søker skogens ro? Det har du i så fall helt rett i. Gjøken har tøffe tider om dagen.

Notiser

Alle Notiser

Mars Nr 1/2010 Årgang 18 Nr 1/2010 (PDF-994.3 KB)

Redaksjonelt

Telle og fortelle

Mona Gravningen Rygh, ansvarlig redaktør

(Foto: BÅRD GUDIM)

Med tanke på at det nærmer seg våren, har vi denne gangen latt oss inspirere av gjøkeforskning. Gjøken har den sære strategien å snike seg til å legge et egg i andres rede – og la en intetanende «fostermor» ta seg av oppfostringen av ungen. Men da må gjøken få egget sitt til å likne veldig på fostermorens egne egg – noe som sier mye interessant om evolusjon (se Danske 1800-tallsprester sikrer gjøkeforskning).

Gjøkeforskerne har for tiden tilhold ved Senter for grunnforskning (CAS), som siden 1992 har lagt til rette for grunnforskning på høyt nivå (se Dyrker eliten). Ved CAS legges det stor vekt på å fremme tverrfaglig forskning, noe også miljøforskningssenteret CIENS arbeider hardt for (se Er 1+1 mer enn 2?). Miljørelaterte problemstillinger handler både om natur og samfunn – om teknologisk utvikling og konsekvenser. –Da må forskerne både kunne telle og fortelle, som seniorrådgiver Haakon Thaulow sier.

Mens tverrfaglighet er blitt et honnørord og «møtet mellom de to kulturer» stadig trekkes fram i festtaler, er det noen som mener at vi ikke er kommet så mye lenger i å bygge bro mellom «leirene». I 2007 ble Dannelsesutvalget – om dannelsesperspektiver i høyere utdanning opprettet. Ideen kom fra daværende stortingsrepresentant Odd Einar Dørum, som syntes vi trengte et dannelsesbegrep for høyere utdanning. Utvalget besto foruten Dørum av representanter fra Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Høgskolen i Bodø, samt en student fra NTNU (se Meir danning i Bergen).

Utvalget la fram sin innstilling høsten 2009, og det er reist spørsmål om de har hoppet bukk over hele naturvitenskapen. Hvorfor synes mange realister at allmenndannelsen når det gjelder naturvitenskapene er sørgelig dårlig i vårt samfunn – og hvorfor klarer de i så fall ikke å gjøre noe med det? Les diskusjonen om akademisk dannelse i Hva er akademisk dannelse?.

Bladet Forskning

Danske 1800-tallsprester sikrer gjøkeforskning

Dyrker eliten

Fra syndebukk til profet

Meir forskingstid til produktive forskarar

Fornøgde tilsette

Forskarforbundet bekymra

Hva er akademisk dannelse?

Fem om Klima21

Er 1+1 mer enn 2?

Forsker parallelt, men ikke på tvers

Meir danning i Bergen

En evaluering står for døren

Tror ikke på dagens innovasjonspolitikk

Én nordisk røst

Finsk innovasjon under lupen

Usikkerhet og vitenskapelige metoder

Frittstående prosjekter der toppskår ikke er nok - hva gjør vi med det?

Nytenkning må til

Nysgjerrigper-forskning ble innovasjon

Notiser

Prosjekter gir raskere doktorgrad

Forskningens verktøy

Norsk-indisk fiskevaksine