Bladet Forskning

Desember Nr 4/2009 Årgang 17

Hva må vi vite om klimaet?

På flere felt er norske klimaforskere en del av verdenseliten. Dersom vi ikke satser videre, vil deler av disse miljøene forsvinne, sier Siri Hatlen, som leder det regjeringsoppnevnte Klima21-utvalget.

Hva vi vet, og hva vi ikke vet
Ansikt til ansikt

CO2 - årsak eller konsekvens?
Forskningen ut av båsen
Portrettet

Brenner for himmel og hav
To internasjonale nordmenn hedret
Fem om statsbudsjettet
Vil synliggjøre de lange linjene
Nå må Kyoto-protokollen avløses
25 år med tyske stipender til nordmenn
En E.ON Ruhrgas-stipendiat forteller
I søkelyset

Er dratt opp av skuffen
Kronikk

Astronomiår - hvorfor det?
Kommentar

Forskningsdagenes barndom
Tall fra Forskningsrådet

Mest klimaforskning i naturvitenskapelige programmer
Kina-sot er viktigst

Notiser

Alle Notiser

Desember Nr 4/2009 Årgang 17 Nr 4/2009 (PDF-3 832.9 KB)

Redaksjonelt

Det er klimaet som gjelder

Mona Gravningen Rygh, ansvarlig redaktør

(Foto: BÅRD GUDIM)

Det går mot stormøte i København: 7.–18. desember avholdes FNs klimatoppmøte, COP15. Målet er å forhandle fram en ny internasjonal avtale for å redusere klimagassutslipp, og å nedfelle en plan for finansiering av tiltakene. Det vil bli mye diskusjon og mye medieoppmerksomhet. Hvilket grunnlag har folk flest for å danne seg en mening?

– Jeg forsto at jeg visste ting som få andre kjenner til, forteller havforsker Cecilie Mauritzen, som ofte har uttalt seg om klimaspørsmål i mediene (se Brenner for himmel og hav). Hun mener at i den grad det er forvirring rundt klimaspørsmålene, skyldes det ikke sterke fronter i forskningen, men mangel på informasjon. Hun synes realistene må engasjere seg mer i samfunnsdebatten og bidra til å synliggjøre hva som er hva. I denne utgaven har vi bedt fem klimaforskere gi oss sitt bilde av situasjonen (se Hva vi vet, og hva vi ikke vet). Og en astronom og en biolog med litt forskjellig innfallsport møtes til diskusjon (se CO2 − årsak eller konsekvens?).

Forskningsrådet satset 264 millioner kroner på klimaforskning i fjor (se Mest klimaforskning i
naturvitenskapelige programmer). Stortingets klimaforlik vinteren 2008 førte ikke til noen økning i bevilgningene til klimaforskning i 2009, men for 2010 foreslår Regjeringen en økning på i alt 50 millioner kroner (se Vil synliggjøre de lange linjene). – Det er gledelig, men lavere enn hva Forskningrådet foreslo, sier Siri Hatlen, leder for det regjeringsoppnevnte strategiske forumet Klima21 (se Hva må vi vite
om klimaet?).

Men det er ikke bare klimaforskerne som roper etter sårt tiltrengte midler. Det er den nye lederen av Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité, Marianne Aasen, fullstendig klar over (se Forskningen ut av båsen). Hun mener å forstå noe av frustrasjonen som eksisterer i universitets- og høyskolesektoren. Men fastslår atforskningen må styres, og det må foretas prioriteringer.

Bladet Forskning

Hva må vi vite om klimaet?

Hva vi vet, og hva vi ikke vet

CO2 - årsak eller konsekvens?

Forskningen ut av båsen

Brenner for himmel og hav

To internasjonale nordmenn hedret

Fem om statsbudsjettet

Vil synliggjøre de lange linjene

Nå må Kyoto-protokollen avløses

25 år med tyske stipender til nordmenn

En E.ON Ruhrgas-stipendiat forteller

Er dratt opp av skuffen

Astronomiår - hvorfor det?

Forskningsdagenes barndom

Mest klimaforskning i naturvitenskapelige programmer

Kina-sot er viktigst

Notiser

Nordisk klimaforskning på nett

Stabilitet i Kunnskaps-departementet

Mer penger til romvirksomhet