Bladet Forskning

Mars Nr 1/2007 Årgang 15

Største internasjonale forskningssamarbeid noensinne

50 000 forskere og teknikere fra vel 60 land sto klar til innsats da Det internasjonale polaråret startet 1. mars. Med norsk deltakelse i halvparten av Polarårets prosjekter, er Norge en av de største bidragsyterne.

På oljejakt i Barentshavet
Ansikt til ansikt

Jakten på den gode klimadebatt
Tangloppenes familieliv
Svalbard-forskningen skal bli mer synlig
Utstyret det kommer an på
Brennhett polaruniversitet
SkatteFUNN begrenses
Fem om SkatteFUNN
Portrettet

Målsøkeren
Full fres i 2008
Nytt styre, nye tider
Språkdød bryter bånd mellom generasjoner
Elitesatsingen har endret norsk forskning
Kronikk

Om norsk forskningspolitikk
Forskningsprogram går til filmen
Njord gir oss bedre værvarsling
I søkelyset

Vil ta tilbake retten til å forske
Tall fra Forskningsrådet

Så mye får den frie grunnforskningen
Skjevt i nord

Notiser

Mars Nr 1/2007 Årgang 15

Redaksjonelt

Polarforskning og klimadebatt

Mona Gravningen Rygh, ansvarlig redaktør

(Foto: EVA BR&Aelig;ND)

1. mars 2007 startet Det internasjonale polaråret, som skal vare i nesten to år (se Største internasjonale forskningssamarbeid noensinne). Hele 60 land skal fram til utgangen av 2008 være med på en gedigen forskningsinnsats som skal dreie seg om alt fra klimaendringer til urbefolkninger.

Med deltakelse i over halvparten av prosjektene og en innsats på 300–400 millioner kroner er Norge blant de største bidragsyterne. Det sømmer seg jo en «polarnasjon» og innehaver av verdens nordligste studiested: Universitetssenteret på Svalbard (UNIS).

UNIS spiller en sentral rolle i Polar-året. Senteret er også i vekst, og møtes med stadig større interesse fra utlandet (se Brennhett polaruniversitet ). I fjor åpnet en ny, spennende forskningspark i tilknytning til UNIS (se Skjevt i nord).

Samtidig med at Polaråret er i gang, er nordområdene et strategisk satsingsområde for både regjeringen og Forskningsrådet. Når det gjelder neste års budsjett, arbeider Forskningsrådet for en skikkelig storsatsing på nordområdene i tillegg til miljø- og energiforskning (se Full fres i 2008). På disse feltene er ikke minst klimaforskningen prioritert.

I den senere tid er det kommet mange skremmende rapporter og prognoser om utviklingen av det globale klimaet. Men viser mediebildet sannheten? Speiler den offentlige klimadebatten de egentlige faglige problemstillingene? Vi har invitert en fagmann og en forskningsjournalist til å drøfte dette (se Jakten på den gode klimadebatt).