Bladet Forskning

September Nr 3/2006 Årgang 14

Hva har Sudbø-saken gjort med oss?

Ansikt til ansikt

Jon Sudbø har utilsiktet gjort norsk forskning en tjeneste med sitt forskerjuks. Det er Bente Gullveig Alver og Ole Didrik Lærum langt på vei enige om. Begge har i mange år på hver sin kant arbeidet med forskningsetiske spørsmål. Begge har opplevd at det har vært tungt.

Et forskningsbasert kunnskapsløft
Frykten for å bli hoffnarr
Hva skal fosteret hete?
Fem om etikk i forskningen
Portrettet

Mannen med ljåen
Å sette forskerstempel på et liv
Etikk til folket
Forskere kjenner ikke reglene
Nordisk samarbeid om innovasjonssentre
Fangstmåler skal løse fiskejukset
Stamcelleforskningen får sin egen etikk
Kronikk

Etikk og redelighet i forskningen
Debatt

Fusk i forskningen: … men ingen gjør noe med det
Debatt

Ibsen som gissel
Debatt

Villedende om studier i USA
Har teke etikk på alvor
I søkelyset

Den håpefulle
Tall fra Forskningsrådet

Hvem får hva?
Kreativiteten blomstrer i Forsknings-Norge

Notiser

September Nr 3/2006 Årgang 14

Redaksjonelt

Etikk, takk

Mona Gravningen Rygh, ansvarlig redaktør

(Foto: Eva Brænd)

Det er mange tall her i Forskningsrådet. Derfor får vi mange spørsmål av typen «hvor mange?», «hvor mye?», «hvilken prosentandel?».Nå har vi startet en ny spalte basert på disse spørsmålene. Spalten heter Tall fra Forskningsrådet (se Hvem får hva?).

Høst er skolestart. I år skal elever og lærere få et skikkelig løft, nemlig Kunnskapsløftet, en av tidenes største skolereformer. Det er også den skolereformen som i størst grad er basert på forskningsresultater (se Et forskningsbasert kunnskapsløft).

Høst er også Forskningsdagene (se Kreativiteten blomstrer i Forsknings-Norge), som i år arrangeres for 12. gang. De siste årene har denne landsdekkende festivalen hatt temaer, og i år er etikken satt i høysetet. Vi har fulgt opp med en hel del etikkstoff i denne utgaven av Bladet Forskning. Forskningsdagene-temaet ble valgt før Sudbø-saken aktualiserte det. Men denne spesielle forskerfuskhistorien har til de grader satt fart i etikkdiskusjonene, noe også flere av våre intervjuobjekter nevner.

Før skandalen var et faktum, hadde den offentlige debatten om forskningsetiske problemstillinger lenge dreid seg mer om saker som genmodifisering og stamcelleforskning (se Stamcelleforskningen får sin egen etikk). Siden januar i år har vi sett en fornyet debatt om etiske kjøreregler og forebyggende tiltak når det gjelder uhederlighet blant forskere. Mange har også vært opptatt av sanksjoner og straffereaksjoner ved tilfeller av fusk.

– Alle som har vært involvert i forskerfusk, har fått en livstidsdom, sier professor Ole Didrik Lærum. – De blir utstøtt fra forskersamfunnet, de går over i det store mørket og får aldri komme inn igjen. Hvor store konsekvenser får for eksempel økonomisk kriminalitet i forhold til forskerfusk?, spør han i en diskusjon om hva Sudbø-saken har gjort med oss (se Hva har Sudbø-saken gjort med oss?). Vi er enige i at det kan være verd å reflektere over.