Bladet Forskning

Desember Nr 6/2001 Årgang 9

Midt oppi galskapen

Nye smittestoffer former allerede historien. Det er ennå ikke påvist kugalskap i Norge. Like fullt reises en mengde forskningsetiske dilemmaer i tilknytning til forskningen og håndteringen av risikoen for at en epidemi skal ramme oss.

Notiser

Desember Nr 6/2001 Årgang 9

Redaksjonelt

Ærlighet varer lengst

Mona Gravningen Rygh, ansvarlig redaktør

(Foto: Eva Brænd)

Forskningsrådet og andre som er engasjert i forskning, vil gjerne ha mer medieomtale av denne kulturgrenen. Det er både for å øke bevisstheten om betydningen av forskning, for å bidra til kunnskapsutvikling og for i større grad å få forskningspolitiske spørsmål inn i offentlig debatt og høyere opp på den politiske agendaen.

Ikke minst handler det om å befeste forskningens legitimitet og troverdighet, og å styrke dialogen med allmennheten når det gjelder sikkerhetsmessige og etiske problemstillinger. Derfor blir det nesten et paradoks når en av de senere sakene som oppnådde stor medieoppmerksomhet, var uredelighet i forskning. Forskningsrådet har nemlig foreslått å opprette et redelighetsutvalg (les artikkel). Formålet er å fremme og sikre redeligheten. Men de allmenne medienes vinkling ble selvsagt «juks i forskning».

Undersøkelser gjort av Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) viser at befolkningens holdning til forskning jevnt over er positiv. Likevel er det områder der skepsisen er stor, for eksempel innenfor genteknologi. Men forskningen kan også bidra til å øke tryggheten. I FUGE, den nasjonale planen for funksjonell genomforskning (les artikkel) skal det derfor satses betydelig innenfor forskning på etiske, miljømessige og sikkerhetsmessige problemstillinger.

Gjennom året som nå går mot slutten, har det vært mange skremmende oppslag om kugalskap og skrapesyke – noe som i en periode gav seg merkbare utslag på kjøttsalget. Et åpent møte i regi av De nasjonale forskningsetiske komiteer ble derfor viet debatten om forskning, risiko og etikk i forbindelse med kugalskap: Kan forbrukerne stole på forskerne og myndighetene når de sier at kjøttet er trygt? Har forskerne integritet i enhver sammenheng? (Les mer).

Forskere er naturligvis verken mer eller mindre hederlige enn andre folk. Alt som tilsynelatende foregår i det skjulte, er utsatt for mistenksomhet. Bevisbyrden når det gjelder forskernes ærlighet og gode hensikter, ligger hos dem selv. Alt som tåler dagslys, bør derfor få mest mulig av det. Selv om det er mørketid.

God jul!