Bladet Forskning

Mai Nr 3/2000 Årgang 8

Forskning etter eget kjønn

Ansikt til ansikt

- Det ligger et stort potensial for utvikling ved å bringe mannsforskningen, kvinneforskningen, homseforskningen og lesbeforskningen sammen i et felt, mener kvinneforskeren. - Ja, samtykker mannsforskeren - men hvorfor ekskluderes vi da?

Notiser

Mai Nr 3/2000 Årgang 8

Redaksjonelt

Forsknings-Norge og Europa

Mona Gravningen Rygh, ansvarlig redaktør

Mona Gravningen Rygh (Foto: Eva Brænd)

Vi har beveget oss Norden rundt på en forskningspolitisk vandring i de fire foregående utgavene. Denne gangen har vi rettet blikket mot EU og Norges plass i rammeprogrammet for forskning og teknologisk utvikling. Oppsummeringen av resultatene fra første utlysningsrunde i 5. rammeprogram (5RP) viser god uttelling for Norge så langt, i hvert fall på noen områder. Men det er universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren som stikker av med de fleste prosjektene. Næringslivet deltok bare på 12 søknader, og fikk ett napp. Forskningsråd Jostein Mykletun ved Norges EU-delegasjon i Brussel anser dette som bekymringsfullt.

Vår deltakelse og "suksessrate" i 4. rammeprogram, 4RP (1994–98), ble av enkelte karakterisert som overraskende god. På bakgrunn av en evaluering (se Forskning nr. 2/98) anbefalte Forskningsrådet deltakelse også i 5RP, grunngitt blant annet med at: Over 80 prosent var fornøyd med deltakelsen. Norske forskningsinstitusjoner fikk tilgang til et system for innovasjon og kunnskapsutvikling som ikke kunne erstattes av noe nasjonalt system (selv om "det er typisk norsk å være god").

Så det gjelder å henge med når EU nå planlegger sin fremtidige forskningspolitikk. Med en betydelig utvidelse av unionen muligens nært forestående, kan det bli vanskeligere å bli hørt, og det vil bli større konkurranse om forskningspengene. Nylig var Norge og "viste seg fram" i Brussel. Arrangementet var ikke bare en påminnelse til EU-systemet om vår eksistens, men ogsåen påminnelse til oss selv om betydningen av internasjonalt samarbeid