Mona Gravningen Rygh (Foto: Eva Brænd)
Det har foregått i lang tid: tidsskrift etter tidsskrift varsler om at "dette er årtusenets siste utgave", "vi går inn i et nytt millennium". Så det er vel ikke så mye åndfullt igjen å si om det, især ikke hvis man vil unngå "apokalypse-maset" og regner det som tilfeldig at nettopp vår sivilisasjons tidsregning har et veldig rundt årstall på beddingen akkurat nå. Men man tvinges til å tenke på selve tidsbegrepet: Hva er egentlig tid?
Kirkelæreren Augustin, som levde fra 354 til 430, sa det slik: "Hva er da tid? Hvis ingen spør meg om det, vet jeg det; hvis jeg skal forklare det, vet jeg det ikke."
"Tid er verdens sjel", skal filosofen og matematikeren Pythagoras ha sagt. UNESCO har utpekt 2000 til verdens matematikkår. Denne utgavens diskusjonsartikkel handler derfor om matematikkens betydning for skolen, samfunnet og tiden.
For øvrig bringer vi eksempler på forskning som peker både bakover og fremover: Vi har vært en tur på 4000 år gamle vestlandsgårder, og vi har spurt samfunnsforskeren Anthony Giddens hva han tror om utviklingen av vår kultur utover i 2000.
Vi har også noen forskningsnyheter relatert til mer dagsaktuelle problemer: skilsmisser, depresjonslegemidler og, ikke minst, "stressmager". Helt "navlebeskuende" er vi likevel ikke, og har bl.a. fulgt opp reportasjen fra finsk forskningsverden (nr. 6/99) med en tur til Danmark.
Godt nytt år!