Bladet Forskning

Mai Nr 3/1999 Årgang 7

Kveita kommer!

I år er det 25 år siden det første gang ble satt ut kveiteyngel for oppdrett i Norge, og nå begynner man å se resultater av den omfattende forskningen som er gjort på kveita som oppdrettsart. Men dette er en krevende fisk, og det er fortsatt noen skjær i sjøen før kveiteoppdrett blir en lønnsom næring i Norge.

Maskinene skal lære norsk
Kommentar

Tabloid, olje og forskning
Direktøren har ordet

Miljø, utvikling og fattigdoms- problemer henger sammen
Rovdyr- konflikten - et distriktsopprør
Med miljø- forskningsbrillene på
Satser på næringsutvikling
250 tonn kveite i 1998
Marin forskning kan sikre norsk økonomi
Regjeringen vil satse ekstra på energiforskning
Viktige endringer i norsk energiforsyning
Biofagene skal evalueres
Portrettet

Kobberkvinnen
Ansikt til ansikt

Når politikk, etikk og vitskap skal einast
Ny start i gammelt hjemland
Snart klart for klimaprognoser
Forskningsinn- satsen opp på OECD-nivå
Et mindre IT- og FoU-senter på Fornebu
IT skal gjere funksjonshemma uavhengige
Eldre i små kommuner får mest hjelp
Debatt

Økologisk landbruk og bærekraft
Debatt

Omstilling ved universitetene
Debatt

UoH-rådene og IT-Fornebu

Notiser

Mai Nr 3/1999 Årgang 7

Redaksjonelt

Menneske og natur

Mona Gravningen Rygh, ansvarlig redaktør

Mona Gravningen Rygh (Foto: Eva Brænd)

Forsiden på denne utgaven av Forskning har et zoologisk preg. Vi har da også viet en del spalteplass til naturen, de biologiske ressursene og miljøet. På side 4–5 feirer vi oppdrettskveitas 25-årsjubileum, som eksempel på et av de mange ulike forskningsfeltene innenfor den marine satsingen.

Miljø- og utviklingsforskningen er et annet, stort felt – alt fra samfunnsforskernes studier av rovdyrkonflikten (s. 3) til klimaprognoser og ozonlaget (s. 10). Et prosjekt under Området for miljø og utvikling i Forskningsrådet er blitt tragisk aktuelt gjennom krigen på Balkan: Forskningen belyser problemer som tvungen migrasjon og masseflukt, og tar for seg utfordringene flyktningene møter når de vender hjem igjen (s. 10).

For å finne løsninger på samfunns- og miljømessige problemer, trengs forskning. Noen ganger oppstår det nye problemer på grunn av forskningen – som med genteknologien. Allmennheten har møtt nyvinningene med både engstelse og sunn skepsis, og vi har fått en viktig debatt om de etiske aspektene ved den nye teknologien. Men saklighetsnivået i debatten er ikke alltid på topp, og medieskapte myter om bl.a. kloning og genmodifisering kan vanskeliggjøre formidlingen av innholdet og betydningen av forskningsprosjekter.

Kloningsteknikker er blitt et verdifullt redskap i mange typer forskning, men reiser kompliserte etiske problemstillinger. Miljøvernministeren har lagt fram et lovutkast med forslag om å totalforby kloning av alle virveldyr.Vi lar henne diskutere utkastet med en fagmann på s. 8–9.