Bladet Forskning

Februar Nr 1/1998 Årgang 6

Akademiske røtter for idrettsforskningen

I 1997 ble "Program for idrettsforskning" avsluttet etter ti år. - Programmet har hatt en turboeffekt, sier professor Gunnar Breivik ved Norges idrettshøgskole. Han ville gjerne fortsatt i ti år til, men nå opprettes et nytt program.

Notiser

Februar Nr 1/1998 Årgang 6

Primærnæringene og teknologien

Viggo Mohr

Denne utgaven av Forskning gir oss et glimt inn i moderne landbruk: fremtidens bonde kjører lettvektstraktor av aluminium, gjødsler åkeren med resirkulert avfall og skyter gjødsel ned i bakken for å unngå lukt og avrenning. Dette er noen få eksempler på den teknologiske utviklingen som finner sted i primærnæringene. Vi er vitne til at jordbruk, skogbruk, fiskeri og havbruk utnytter avansert høyteknologi på stadig flere områder.

Landbruket har i de senere tiår gjennomgått en utvikling som har revolusjonert både produksjonen og produktiviteten. Utviklingen berører så vel det biologiske grunnlaget som teknologien: genetikk, planteforedling, dyreavl, gjødsling, ernæring og økt mekanisering er viktige elementer i fremveksten. Beveger vi oss til den marine sektor, vet enhver som har vært om bord i et moderne fiskefartøy, at dette er en høyteknologisk fangstmaskin med en imponerende utrustning både når det gjelder elektronikk og mekanisk utstyr. Og havbruksnæringen ville ikke kunne vokst frem til det den er i dag, hvis det ikke hadde vært for en teknologisk utvikling som omfatter store fremskritt når det gjelder for, foringssystemer, merdkonstruksjon og fiskehåndtering.

Utviklingen av primærnæringene reiser store utfordringer på kunnskapssiden. Det kreves ikke bare dyp innsikt i det biologiske grunnlaget for landbruksproduksjon, fiskefangst og havbruk. Biologien må ses i nær sammenheng med de teknologiske løsningene. Og biologi og teknologi må søke stevnemøte med humaniora og samfunnsfag for å gi innsikt i samfunnseffekter som berører etiske spørsmål og virkninger knyttet til overordnede, nasjonale samfunnsmål. Sett i et slikt perspektiv, stiller fremveksten av primærnæringene særlig store krav til en kobling av kunnskap og disipliner. Sjelden er begrepet tverrfaglig mer relevant og synlig!

Møtet mellom teknologi og brede samfunnsinteresser er særlig synlig når det gjelder hensynet til miljø. Primærnæringene utnytter naturgrunnlaget og fornybare, biologiske ressurser. Faren for kollisjon mellom miljøinteresser og hensynet til rasjonell drift er derfor høyst reell, noe også erfaring har vist med skremmende tydelighet. Vi ser imidlertid klare tegn på at miljøhensyn i stigende grad legger premissene for utviklingen innenfor primærnæringene, og at teknologi spiller en stadig større rolle som virkemiddel for å finne løsninger som totalt sett fremstår som samfunnsmessig akseptable. Forskningens betydning for denne utviklingen har vært og vil også i fremtiden være betydelig.

Norges forskningsråd har hele kunnskapskjeden knyttet til primærnæringene som sitt virkeområde. Ansvaret dekker landbruk, fiskeri og havbruk, og omfatter naturvitenskap, teknologi, samfunnsfag og humaniora. Det finnes knapt noe bedre eksempel på berettigelsen av å etablere én organisasjon for å håndtere en viktig sektor innenfor norsk forskning!

Viggo Mohr er direktør for Bioproduksjon og foredling i Forskningsrådet.