Bladet Forskning

Juni Nr 4/1995 Årgang 3

FoU-innsatsen i næringslivet må opp på OECD-nivå!

- Forskningsrådets forslag til en mer offensiv satsing på næringsrettet FoU blir behandlet i forbindelse med budsjettet for 1996 som vi nå er midt oppe i. Mer kan jeg ikke si om dette nå, sier ekspedisjonssjef Hugo Parr i Nærings- og energidepartementet (NOE) i en kommentar til at Foskningsrådet har bedt regjeringen om en vesentlig opptrapping av bevilgningene til næringsrettet FoU.

Juni Nr 4/1995 Årgang 3

Redaksjonelt

Trekkplaster i nord

Forholdene ligger ekstremt godt til rette for både studier og forskning innenfor fag som arktisk geologi, arktisk biologi og arktisk geofysikk. Her kan forskerne studere nordlys døgnet rundt. Her ligger de geologiske periodene i nydelige kakelag rett utenfor døra. Det enkle økosystemet med bare et fåtall planter å dyr er ideelt for å studere grunnleggende økologiske prosesser. Vind- og strømforholdene på den nordlige halvkule gjør også Svalbard og Ny-Ålesund velegnet for studier av langtransporterte forurensninger.

I tillegg til den geografiske beliggenheten er det den infrastruktur gruvedriften har etterlatt som gjør Svalbard så egnet for forskningsaktiviteter. Bygninger, veier og flyplasser står der allerede og gjør kostbar og ødeleggende anleggsvirksomhet unødvendig.

Alt dette gjør Svalbard svært attraktivt for utenlandske forskere. Det skal vi utnytte. Ikke bare fordi slikt samarbeid er en mulighet for norske forskere til å delta i internasjonalt forskningssamarbeide. Forholdene på Svalbard ligger godt til rette for studier av globale miljøproblemer knyttet til ozonlagsforstyrrelser og drivshuseffekten. Utviklingen av Svalbard som en plattform for internasjonal polarforskning er derfor ikke bare en nasjonal mulighet, men en internasjonal forpliktelse.

Nå står det på myndighetene

Vi har mange ganger skrevet om den bekymringsfulle situasjonen når det gjelder norsk næringslivs FoU-innsats her i Forskning. Vi har nesten til det kjedsommelige terpet på statistisk materiale som forteller at våre viktigste konkurrentland bruker både to og tre ganger mer på industriell forskning og utvikling enn hva vi gjør. Men det lysner. Gradvis har erkjennelsen av de faktiske forhold gått opp for oss. I forrige nummer kunne vi fortelle om prosessindustrien som vil doble sin forskningsinnsats, og nå har Forskningsrådet prioritert konkrete innsatsområder for hvor norsk næringsliv ventelig har mest å hente ved en økt FoU-satsing. Konkret har Forskningsrådet bedt om 200 millioner kroner til dette formål på neste års budsjett, men understreker at nivået i løpet av får år må heves med 400 millioner kroner pr. år for å komme opp på gjennomsnittet i OECD-landene. Skal vi ta igjen noe av det tapte, trengs det mer. Men Forskningsrådet har lagt en nøktern og realistisk vurdring i bunnen for det råd som nå er fremmet overfor næringsministeren og forskningsministeren.

Industrien har vist vilje, Forskningsrådet har kartlagt behovet, og så får vi håpe at de bevilgende myndigheter utnytter muligheten til å få forskningsaktiviteten i norsk næringsliv i takt med våre konkurrenter.