Mange har etterspurt en strategiplan for Forskningsrådet, samtidig som rådet selv har hatt behov for å konsolidere seg før kartet kunne tegnes og veivalgene pekes ut. Dokumentet som nå presenteres bygger derfor til en viss grad på tidligere strategier som rådet har utarbeidet - for internasjonal virksomhet, rekruttering, næringsrettet FoU, instituttpolitikk, osv. Samtidig skal de ulike områdestrategiene nå tilpasses til de overordnede retningslinjene som er trukket opp.
Den nye strategien forsøker å ivareta flere grunnleggende hensyn:
• Vurderingene av norsk forsknings muligheter og utfordringer skal bygge på en best mulig beskrivelse av nå-situasjonen – en grundig diagnose av norsk FoU.
• Strategien skal helst omfatte alle som på en eller annen måte er ansvarlig for, eller har interesse av norsk FoU, og skissere en mulig ansvars- og arbeidsdeling mellom disse.
• Forskningsrådets prioriteringer og arbeidsmåter skal beskrives på en måte som både eksterne partnere og intern organisasjon finner meningsfylt.
• Såvel eksterne partnere som egen organisasjon representerer et mangfold i bakgrunn, kultur og arbeidsmåter. Helheten skal forene dette med noen felles verdivalg på tvers av sektorer og fag. Vi har valgt tre felles styringskriterier for vårt arbeid med norsk FoU og Norges forskningsråd: Kvalitet, synergi og samarbeid, samt kunnskapsformidling og kunnskapsutnyttelse.
Arbeidet med strategien er basert på omfattende behandling i Hovedstyre, områdestyrer og den interne administrasjonen. Nå åpner vi portene, bokstavelig talt, og ønsker debatt, diskusjon og synspunkter på våre vurderinger. Det er behov for en bred drøfting i alle berørte miljøer om vi skal lykkes med en felles nasjonal FoU-politikk. Vi håper på et spennende halvår i samarbeid med våre medansvarlige for norsk forskning. Vi lover å høre på de råd vi får før Hovedstyret til høsten vedtar en endelig plan for Forskningsrådets arbeid de kommende fire årene.
Forskningskrim
Mistanken om at en betrodd ansatt ved Norsk Hydros forskningssenter i Porsgrunn har solgt hemmelige forskningsresultater, minner oss om at forskning slett ikke er noen uskyldig bransje. Vi skal selvfølgelig ikke ta stilling til den aktuelle saken, men den reiser interessante spørsmål. Det er grunn til å oppfordre forskningsmiljøene til føre var-tenkning, for å møte slike situasjoner. Ikke minst vil det både for institusjonen og den enkelte forsker være viktig på forhånd å definere hva slags arbeidsområder, arbeidsmetoder og forskningsresultater som er å betrakte som forretningshemmeligheter. Vi antar at mangt et forskningsmiljø burde se kritisk gjennom sine avtaler og kontrakter.
Nytt år, ny avis
Etter halvannet års utgivelse, er tiden moden for visse justeringer av Forskning. Som leser har du sikkert lagt merke til vårt mer nøkterne preg. Det er en naturlig følge av Forskningsrådets administrative innsparinger. Den viktigste endringer skjer imidlertid på innholdssiden. Avisen vil legge mer vekt på forsknngspolitikk og overordnede spørsmål, selv om vi også skal ha de "gode eksemplene" fra norsk forskning. Vi ønsker å stimulere til mer forskningspolitisk debatt og oppfordrer alle til å bruke våre spalter. Senere i vår gjennomfører vi en leserundersøkelse som vil danne grunnlag for eventuelt nye justeringer. Men vi håper at vi allerede nå tilfredsstiller flere av de krav leserne stiller til oss.