Bladet Forskning

Oktober Nr 6/1994 Årgang 2

- Runologer slakter ny bok

Pax Forlag og Den norske bokklubben har utgitt en bok som påstår at de norske runene er semittiske og kom til Norge med folkevandring for 3000 år siden. - En teori fullstendig uten bakkekontakt, er dr. philos. Terje Spurklands kommentar. - Ufunderte fabuleringer framstilt som vitenskap, sier professor James E. Knirk.

Notiser

Pris til Børresen

Oktober Nr 6/1994 Årgang 2

Redaksjonelt

Industrien må på banen

Norsk industri bruker – dessverre – mindre ressurser på forskning og utvikling enn industrien i våre hardeste konkurrentland. Bildet preges av at de som satser enten er store konserner som forskningsmessig går "for egen maskin", eller små, innovative selskaper som er knoppskytinger fra forskningsaktivitet. FoU-satsingen er heller beskjeden i mange tradisjonelle bransjer og i små og mellomstore bedrifter, som betyr mye for sysselsettingen.

Samtidig vet vi at verdien og konkurransekraften i et produkt i dag ligger i kunnskap, forskning og service, snarere enn billige råvarer og redusert arbeidsinnsats pr. produsert enhet. Etterkrigstidas industrinormer er for lengst byttet ut med kunnskapssamfunnets verdier og muligheter. I dette ligger det også en erkjennelse av at industri, og all annen næringsvirksomhet forøvrig, må benytte produksjonsmetoder som ikke skader vår nåværende og framtidige eksistens. Miljøkriteriet er i dag blitt et konkurransefortrinn – ja, faktisk en forutsetning for å overleve.

Det er mot denne bakgrunn Forskningsrådet nå arbeider med en egen Strategi for næringsrettet forskning og utvikling. Forslaget er utarbeidet av Området for industri og energi, men er også grundig behandlet i de andre områdene, slik at man kan trekke veksler på de tverrfaglige og tverrsektorielle mulighetene som ligger i det fusjonerte rådet.

Et sentralt punkt i strategien er at Norge, som er rikt på ressurser og kompetanse og har en av de mest velutdannede befolkninger i verden, ikke utnytter sine muligheter godt nok. Dette skyldes selvfølgelig mange forhold og må arbeides med fra mange synsvinkler. Men helt sentralt står industriens manglende satsing på FoU-virksomhet, mange forskningsmiljøers manglende forståelse for industriens problemer og behov og for dårlig samspill mellom forskningsmiljøer og bedrifter.

Her har Forskningsrådet og andre aktører en sentral oppgave i å skape nye og mer offensive holdninger til industriforskning og skape rammebetingelser som oppmuntrer til samarbeid og felles innsats. Men det vil aldri være tilstrekkelig å ty til offentlige gulrøtter. Industrien må selv ta et langt sterkere ansvar for å ta i bruk forskning og utvikling for å sikre sin egen utvikling og vekst. Både bedriftsledere og næringslivets egne organisasjoner har en jobb å gjøre på dette feltet.

Hurra for Aftenposten!

Aftenpostens redaksjon har i lengre tid gjort en solid innsats for forskningsformidling. Under vignetten "Navn i norsk forskning" og i andre reportasjer, har avisen presentert spennende personer og spennende prosjekter fra norsk forskning. Det er svært viktig at forskningsresultater og forskernes hverdag kommer ut til folk flest. Ikke minst gjelder dette de ukjente aktivitetene, de ukjente fagene og de mindre kjente personene, som ofte kan være like facinerende som de tradisjonelle gjengangerne. Reportasjene avmystifiserer et felt som ofte oppfattes som lukket og vanskelig, og det gir informasjon om et av samfunnets viktigste virkemidler for utvikling og velferd.

Så, hurra for Aftenposten! Vi håper avisens satsing på utradisjonelt forskningsstoff kan være et eksempel også for andre media.