Bladet Forskning

Mai Nr 3/1994 Årgang 2

Ingen krise for velferdsstaten

- Velferdsstaten kan neppe sies å være i noen politisk eller økonomisk krise, sier professor Stein Kuhnle, forskningsleder Aksel Hatland og forsker Tor Inge Romøren. De tre forskningslederne på Velferdsstatprogrammet har ikke avdekket manglende oppslutning om velferdsstaten i den norske folkesjela. Snarere tvert i mot: Forventningene er store - kanskje for store.

Notiser

Mai Nr 3/1994 Årgang 2

Redaksjonelt

Fusjoner, forventninger og frustrasjoner

I et brev til Hovedstyret i Norges forskningsråd, har lederne for de seks områdestyrene i Forskningsrådet kommet med til dels kraftig kritikk av Hovedstyret og den administrative ledelsen i rådet. Brevet er formulert som en særlig kritikk mot sviktende samhandling mellom Hovedstyret og den administrative ledelsen og mangel på synlig strategisk og forskningspolitisk ledelse.

Forut for brevet og etter at det ble sendt, har det vært livlig på "ryktebørsen". Men børser preges som kjent av spekulasjoner og er dårlig egnet til å løse problemer av denne art. Ledelsen i Forskningsrådet har derfor – i forståelse med sine skarpeste kritikere – lagt vekt på å behandle styringssystemene og organiseringen av Norges forskningsråd i en åpen og fortrolig prosess.

Det bør ikke overraske noen at det oppstår frustrasjoner og fremføres kritikk mot en nyskaping som Norges forskningsråd. Sammenslåingen av fem relativt selvstendige forskningsråd som tidligere var nært knyttet til hver sine samfunnssektorer og fagdisipliner, vil naturligvis føre til spenninger. Noen vil også si maktkamp.

På universitetene og ved forskningsstedene er det mange som frykter at det fusjonerte Forskningsrådet bare skal gå næringslivets og "brukernes" ærend uten at forskerne selv får innflytelse på faglige prioriteringer og tildeling av midler. Og motsatt er det mange i industri og tjenesteytende næringer som er engstelige for et fullstendig forskerstyrt og "handlingslammet" råd, der næringsinteressene blir henvist til nederste del på prioriteringslisten.

Verden er selvfølgleig ikke så svart-hvit. Men den kan lett bli det hvis de ulike aktørene tilegger hverandre mer spekulative motiver enn det de faktisk har. Derfor er åpenhet så viktig i den videre debatt om Forskningsrådets rolle og styringssystem.

Mye av frustrasjonene som nå kommer til overflaten, skyldes de store forventningene som er skapt til Norges forskningsråd. Men det er ulike forventninger ut fra hvilket ståsted man har. Det sier seg imidlertid selv at alle disse forventningene ikke kan innfris i løpet av vel et halvår – som er den tiden organisasjonen har vært samlet i Forskningens hus.

Et annet sentralt poeng i denne saken, er den styringsmodellen Forskningsrådet har. Modellen er komplisert med et Hovedstyre på toppen og seks områdestyrer som alle skal samhandle seg imellom og med administrasjonen. Man behøver ikke være organisasjonsekspert for å forstå at det her ligger muligheter til interessekamp og lojalitetskonflikter. Men modellen er resultatet av en politisk prosess for å sikre at alle grupper og samfunnsinteresser får dekket sitt behov for forskningsinnsats.

Under denne debatten om det nye Forskningsrådet ligger det en mer prinsippiell forskningspolitisk diskusjon om forskningens vesen, dens aktører og organisering. En slik debatt trenger vi i Norge! La oss derfor håpe at brevet fra de seks områdestyrelederne blir starten på en forskningspolitisk debatt, der både forskere, politikere og næringslivsfolk kommer mer "på banen".