Bladet Forskning

Desember Nr 2/1994 Årgang 7

Sammen for lønnsomt og markedstilpasset næringsliv

Ansikt til ansikt

Svein Sundsbø, Tore Tønne og Kjell-Martin Frederiksen er alle "liberoer" i det offentlige virkemiddelapparatet og løper hver sin etappe for norsk næringsliv. Vi samlet dem i Forskningens hus for å høre status etter etableringen av Norges forskningsråd og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og deres samarbeid med Eksportrådet. Og konklusjonen var klar: - Vi løper på samme lag og vekslingene går bedre og bedre.

Notiser

Desember Nr 2/1994 Årgang 7

Redaksjonelt

Den viktige kjeden

En kjede er som kjent ikke sterkere enn det svakeste ledd. Derfor er det viktig at leddene er få og solide. Med etableringen av Norges forskningsråd og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), ble den offentlige virkemiddel-kjeden vesentlig styrket. Fem tidligere forskningsråd og fire tidligere finansieringsinstitusjoner av ulike slag ble sveiset sammen til to sentrale organer. Sammen med Norges eksportråd representerer Forskningsrådet og SND nå en rett kjede helt fra idé til det internasjonale marked.

I vårt intervju med Svein Sundsbø, Tore Tønne og Kjell-Martin Frederiksen i dette nummeret av Forskning, peker de tre også på en annen – og kanskje enda viktigere – endring. Nemlig at de nå alle krever lønnsomhet og markedstilspasning når prosjektmidler skal deles ut. Ingen idéer vil være automatisk støtteberettiget – uansett hvor "viktig" den er. Det skal være et marked og det skal være muligheter til å etablere en lønnsom produksjon med rimelig varig sysselsetting.

Dette har slett ikke alltid vært motivet for det offentlige virkemiddelapparatet. Og selv om de uttalte politiske begrunnelsene for å opprette Forskningsrådet og SND i stor grad bygger på en klarere holdning til marked og lønnsomhet, vil dette være omdiskutert. Det vil alltid være en balansegang mellom det markedsmessig nødvendige og det politisk mulige.

Forskningsrådet, SND og Eksportrådet må selvfølgelig ta hensyn til dette. Hvis ikke, er det en stor fare for at det "popper" opp alternative løsninger, komiteer og organer som igjen kompliserer virkemiddelapparatet.

Derfor gjelder det nå å ha is i magen. Både sentrale politiske myndigheter og forvaltningen må la systemet få tid på seg. "Nyskapningene" må få nødvendig frihet og stabilitet til å vise hva de er gode for og hvordan de er i stand til å samarbeide både seg i mellom og med andre aktører i kjeden.