Bladet Forskning

Desember Nr 3/1993 Årgang 1

Forskningspolitikk som en værhane i kastevind

Det er uheldig at våre politiske myndigheter ikke evner å holde fast i sin egen vedtatte forskningspolitikk i mer enn seks måneder. Hva skal vi forholde oss til når de politiske retningslinjene svinger som værhaner i kastevind?, spør administrerende direktør Svein Sundsbø i Norges forskningsråd.

Notiser

Desember Nr 3/1993 Årgang 1

Redaksjonelt

Bryr de seg?

Minus 135 millioner til forskning! Budsjettkompromisset lyste mot oss på TV-skjermen en søndag kveld, med kommentar om at stortingspolitikerne hadde sikret neste års budsjett og unngått krise. Hvilken krise? For forsknings-Norge og norsk samfunns- og næringsliv skapte de en krise - en krise vi ennå ikke kan skue konsekvensene av.

Når julegrana lyser i Vandrehallen i Stortinget og alle smiler bredt fordi det ikke ble noen budsjettkrise i år, vil vi anbefale at man tar fram referatene fra debatten om forskningsmeldingen i juni. Her vil både gamle og nye stortingsrepresentanter kunne lese hvilken betydning forskningen har for samfunnsutviklingen. For nokså nøyaktig et halvt år siden sto da den ene etter den andre opp på Stortingets talerstol og understreket betydningen av å satse på forskning, og at det nye Forskningsrådet måtte sikres ressurser slik at det ble mulig å få til en omstilling og effektivisering av hele det norske forskningssystemet. Nå – seks måneder senere – synes alt å være glemt. Forskning er blitt en av årets store salderingsposter.

Forskning og utviklingsarbeid tar tid og trenger tålmodig kapital for å kunne lykkes. Derfor er det ekstra betenkelig at Stortinget foretar dramatiske nedskjæringer av de offentlige FoU-midlene i en tid der den private FoU-aktiviteten ofte har et svært kortsiktig perspektiv.

Kompromisset i Stortinget kommer på toppen av de relativt betydelige nedskjæringene regjeringen foretok i det opprinnelige forslag til statsbudsjett for 1994. For Norges forskningsråd innebærer de to rundene med sparekniven at vi reelt får 120–130 millioner kroner mindre å rutte med neste år. Det tilsvarer f.eks. hele neste års bevilgning til Området for miljø og utvikling, og betydelig mer enn hva Området for medisin og helse har til disposisjon.

Samtidig med at de bruker sparekniven, kommer politikerne med "alle gode ønsker". Mange og stramme føringer – både verbalt og i rene penger – fratar Forskningsrådet og andre aktører i forsknings-Norge nødvendige manøvreringsmuligheter. Dette blir spesielt vanskelig når de totale rammene skjæres ned.

For Forskningsrådet medfører dette at muligheten til å opptre som et strategisk organ blir mindre, ikke minst fordi så mye av virksomheten allerede er bundet opp i inngåtte forpliktelser. Selv om rådet nå går kritisk gjennom alle prosjekter og programmer og bl.a. stiller strengere krav til kvalitet og tempo i gjennomføringen, ville det være uansvarlig å skjære så dypt i enkelte fag og sektorer at grunnkompetansen ikke blir ivaretatt.

Da regjeringen la fram sitt første budsjettforslag, mente vi at Forskningsrådet som ny og effektiv organisasjon skulle klare de foreslåtte nedskjæringene. Når det nå kommer et ytterligere kutt av samme størrelse, er det minst like påkrevet å rope et varsko. Vi har en nagende følelse av at politikernes flotte festtaler om forskningens betydning ikke har rot i deres indre. Forskning har alltid stått lavt på den politiske dagsorden, og det er grunn til å spørre: Bryr politikerne seg egentlig om hva forskning er og hva den skaper? Det er bare de selv som kan overbevise oss!