Bladet Forskning

September Nr 1/1993 Årgang 1

Bortkastet forskning innenfor teknologi og industri - en av tre prosjekter er allerede patentert

Norske forskere finner opp kruttet om igjen og om igjen. Det er nemlig et faktum at 1/3 av de midlene som går til forskning og utvikling innenfor teknologi og industri benyttes til prosjekter som allerede er beskrevet i patentlitteraturen. En henvendelse til Patentstyret i Oslo i forkant av forskningsarbeidet, ville utvilsomt være lønnsom.

Notiser

September Nr 1/1993 Årgang 1

Redaksjonelt

En tøff utfordring

Paal Alme, ansvarlig redaktør

Når hver tiende krone du disponerer plutselig blir borte, kan det bli smalhans for noen og enhver. Handlekurven kan ikke fylles på impuls, men må planlegges nøye. Pendressen må holde en stund til, de faste lommepengene til barna må reduseres, og ekstra lørdagsgodt kan neppe serveres oftere enn annenhver uke.

Men det nytter jo heller ikke å "bomme" av mutter'n, hvis hun allikevel må låne pengene i banken. Om ikke før, så vil en i hvert fall under arveoppgjøret finne ut hvor dumt det var.

La det være sagt med en gang: Norges forskningsråd får en tøff utfordring når virksomheten neste år skal tilpasses de kraftige nedskjæringene i statsbudsjettet. En reduksjon på ti prosent er dramatisk. Det vil nødvendigvis måtte ramme både Forskningsrådets interne aktiviteter, men også i betydelig grad forskningsvirksomhet som er finansiert med rådets midler.

Men på den annen side kan heller ikke forskningen være skjermet for de økonomiske realiteter som landets myndigheter må forholde seg til. Også forskere og forskningsbyråkrater vil forstå en midlertidig innsparing for å få ned det statlige budsjettunderskuddet.

Det som derimot ikke vil bli forstått, er om årets nedskjæringen blir innledningen til en ny trend der forskning prioriteres ned. Det vil være å spise opp såkornet.

Det ville også være stikk i strid med alle politiske signaler om hvor viktig det er å satse på forskning og utvikling for å kunne hevde seg i en stadig tøffere internasjonal konkurranse, fremme et bedre livsmiljø og skape bedre kunnskap om vår kompliserte hverdag.

Vi ser på 1994-budsjettet som et mellomspill. Derfor deltar vi heller ikke i hylekoret over et dårlig budsjett. Men stemmebruken vil bli desto kraftigere dersom man også ved neste korsvei velger å prioritere det kortsiktige og lett synlige, framfor de helt nødvendige samfunnsmessige investeringer i langsiktig kompetanseoppbygging som forskning i realiteten er.