Tre prosjekter innvilget
Fra laksegenom til næringsnytte
Tre prosjekter er innvilget til sammen 41 millioner kroner for å utnytte kunnskap om laksegenomet til å løse utfordringer i lakseproduksjonen.
Bevilgningen går til to forskerprosjekter ved henholdsvis Universitetet for miljø- og biovitenskap og Havforskningsinstituttet. Det tredje prosjektet er et kompetanseprosjekt for næringslivet som ledes av Universitetet for miljø- og biovitenskap.
Nå starter forskningen for å utnytte kunnskapen om laksens arvestoff. (Illustrasjon: Jon Solberg)
De tre prosjektene vant fram blant de 12 søknadene på totalt 185 millioner kroner som kom inn til fellesutlysningen mellom Havbruksprogrammet og bioteknologiprogrammet BIOTEK2021.
Søknadene er vurdert av et internasjonalt ekspertpanel og besluttet i styrene i de to programmene i Forskningsrådet.
Laksens genom vil bli ferdig sekvensert i løpet av første halvår 2013. Forskningsrådet ville med denne tildelingen stimulere forskerne til å bruke kunnskapen om laksegenomet til å forstå bedre hvilke mekanismer som ligger til grunn for laksens biologi og egenskaper.
Biologisk forståelse
Kunnskap om hvordan egenskaper reguleres vil kunne brukes til mer presis seleksjon og kan dermed effektivisere avlsarbeidet.
Christina Abildgaard
– Utfordringen nå er å omsette kunnskapen om genomet til biologisk forståelse ved hjelp av bioteknologiske verktøy og kompetanse, sier avdelingsdirektør Christina Abildgaard i Forskningsrådet. Hun er svært fornøyd med at Forskningsrådet nå har bevilget støtte til tre søknader som holder meget høy vitenskapelig kvalitet.
– Det blir spennende å følge prosjektene for å forbedre avlsarbeidet på laks, både generelt og rettet mot lakselus og klimarelaterte utfordringer, sier hun.
Innovativ biotoknologi og næringsnytte
Eirik Normann (Foto: Sverre Jarild)
Prosjektene er vurdert både med hensyn til vitenskapelig kvalitet, om de inneholder en innovativ, banebrytende bioteknologisk komponent, og om de er nyttige for næringen.
– Vi er fornøyd med at en søknad om et kompetanseprosjekt for næringslivet nådde opp i konkurransen, sier avdelingsdirektør Eirik Normann i Forskningsrådets Innovasjonsdivisjon.
Det er industripartnere med også i de to forskerprosjektene. Siden havbruksnæringen også har vært med på å finansiere karleggingen av laksegenomet, ble det i utlysningen lagt vekt på å engasjere næringen i oppfølgingsprosjektene. Laksegenomprosjektet har vært et internasjonalt samarbeid mellom Norge, Canada og Chile, og internasjonalt samarbeid er også tillagt vekt i vurdering av søknadene.
De tre prosjektene
| Presisjonsavl ved bruk av genomsekvensinformasjon |
|
Målet med prosjektet er å utvikle metoder for presisjonsavl. I utgangspunktet vil forskerne konsentrere seg om egenskapene filet-tekstur, muskel-/fett-tilvekst og motstandsdyktighet mot laksesykdommen pancreas disease (PD). I neste fase er målet å utvide til et bredt og bærekraftig avlsprogram som inkluderer alle viktige egenskaper. Prosjektleder: Theo Meuwissen, Universitetet for miljø- og biovitenskap Samarbeid med Nofima, Norges veterinærhøgskole, Marine Harvest, Salmobreed, The Roslin Institute (Skotland) |
| Markørbasert avl for å kunne styre alder for kjønnsmodning ved høyere sjøtemperatur |
|
Høy sjøtemperatur på grunn av klimaendringer kan øke problemet med tidlig kjønnsmodning i lakseoppdrett. Målet med prosjektet er å finne de genene eller genområdene som styrer alder ved kjønnsmodning hos laks. Siden kjønnsmodningen også påvirkes av andre miljøfaktorer som lys og fôrtilgang, er det også et mål å identifisere epigenetiske mekanismer som påvirker kjønnsmodningen. Prosjektleder: Anna Troedsson-Wargelius, Havforskningsinstituttet Samarbeid med CIGENE, Universitetet i Utrecht, Universitetet i Uppsala, Genøk og Aqua Gen |
| Øke lakselusresistensen i Atlantisk laks |
|
Hensikten med prosjektet er å utvikle nye strategier for å møte den trusselen lakselusa utgjør både for oppdrettslaks og villaks. Ved hjelp av data fra smitteforsøk og genetisk kunnskap og verktøy skal de genetiske mekanismene som har betydning for hvor mottakelig laksen er for luseangrep, identifieres. Dette vil kunne gi grunnlag for å avle fram laks som er har økt resistens mot lakselus. Prosjektleder: Sigbjørn Lien, Universitetet for miljø- og biovitenskap Samarbeid med Norges veterinærhøgskole, Universitetet i Bergen, University of Victoria (Canada) og Aqua Gen |
- Publisert:
- 13.12.2012
- Sist oppdatert:
- 15.12.2012
