Gå direkte til innhold

WORKSHOP ETTER NÆRINGSLIVSDAGEN

Digitalisering av bioteknologi – livet på en ipad

Forskningsrådet har startet en strategiprosess om hvordan bioteknologien utvikler seg for å møte den raske utviklingen mot det «digitale liv». Når kartlegging av et genom blir mulig for alle, reiser det teknologiske, samfunnsøkonomiske og etiske problemstillinger.

Kathrine Rese i Forskningsrådet, Dag Undlien ved UiO og Øystein Rønning i Forskningsrådet foran appen som inneholder Undliens genomFoto: Claude R. Olsen Kathrine Rese i Forskningsrådet, Dag Undlien ved UiO og Øystein Rønning i Forskningsrådet foran appen som inneholder Undliens genom (Foto: Claude R. Olsen) Dette ble tatt opp på en workshop med drøyt 30 deltakere etter næringslivsdagen 8. april.

- Etter hvert som teknologier for å kartlegge gener og proteiner utvikler seg, ser vi et stort behov for å kombinere resultatene fra laboratoriet med IKT og matematikk, fysikk og ingeniørvitenskap. Livsvitenskapene smelter sammen med de harde naturfagene. Samtidig utfordres vi i større grad på ansvarlig teknologiutvikling, sier spesialrådgiver Øystein Rønning I Forskningsrådet.

Derfor har programmet BIOTEK2021 startet en prosess med strategisk satsing kalt digitalt liv. Den skal avklare hvordan programmet skal håndtere sammensmeltingen av de ulike fagene. Programmet er nå i en dialogfase der workshopen er et av flere elementer.

Forskningsrådet arrangerer en bred workshop med dette temaet den 24. april i Oslo der forskingsmiljøer, universitetssykehus og næringsliv er invitert. Dialogfasen skal være ferdig i mai 2014. Programstyret vil deretter vedta om satsingen skal settes ut i livet.

Hele sitt genom på en ipad

Professor Dag Undlien ved Universitetet i Oslo fikk i fjor kartlagt hele sitt genom. Dataene ble lagt på en ipad som han hadde med seg på workshopen. Ved hjelp av en egen app, kan han gå inn og lese hvilke genvarianter han har sammenlignet med referansegenomet, som ble etablert av det humane genomprosjektet. Inne i appen kan han klikke seg frem til en helserapport med oversikt og bekrivelse av genvariantene som kan ha helsemessig betydning.

- Det har vært en lærerik prosess. Dette er så komplekst, også for oss som jobber med det, at det å få en førstehåndserfaring har vært veldig nyttig, sier Undlien.

Nå som kartlegging av genomet har falt kraftig i pris, ligger utfordringen i å analysere og bruke informasjonen i helsevesenet.

Kartleggingen av genomet vil gi enorme mengder ny informasjon, mer enn en lege kan håndtere. Her trengs nye verktøy for beslutningsstøtte. Undlien tror at vi etter hvert vil få beslutningsstøtteverktøy som vil være bedre enn legen til å treffe riktig diagnose, slik datamaskinen ble bedre enn mennesket til å spille sjakk.

Et dilemma er hvordan helsevesenet skal håndtere overskuddsinformasjon. Dersom en pasient blir undersøkt for høyt blodtrykk, kan gentesten også vise mange andre potensielle sykdommer, for eksempel brystkreft. Hvordan skal dette formidles til pasienten?

Dilemmaet for sykehusene er å avgjøre hvilke av funnene som gjøres i genomkartleggingen, skal de gå videre med? Det kan bety flere undersøkelser og nye helsetjenester.

To markeder

Jakten på hvordan gener kan bidra til å avdekke sykdom og bidra til bedre helse, åpner for store markeder for dem som leverer produkter og tjenester til helsevesenet.

- Dette er veldig komplisert og omfatter mer enn et spørsmål om DNA alene, sier Eirik Næss Ulseth som snakker av egen erfaring i utviklingen av verktøy for å gi bedre beslutningsunderlag. Hans selskap PubGene AS har utviklet verktøy som kobler sammen data fra pasientundersøkelsen med all tilgjengelig informasjon fra internett og medisinske publikasjoner. Målet er å få riktig diagnostikk og behandling slik at pasientene får medisin uten bivirkninger, og at en type medisin bare gis til pasientene som har nytte av den.

Han ser to ytterpunkter i markedet: Det ene er forskning av høy kvalitet, faktabasert og etterprøvbar. Det andre er selvmåling og bruk av ressurser på nettet for å analysere sine genomdata.

Likevel tror han at det kommersielle markedet for genomsekvensering vil komme mye fortere på andre områder som veterinærmedisin, jordbruk, havbruk, næringsmiddelindustri, miljø og energi.

Gentester mot blodkreft

Universitetet i Bergen bruker en enklere variant av gentesting for å finne hvilken type cellegift som egner seg best for bestemte typer blodkreft. Målet er å kunne legge opp en behandlingsstrategi for pasienten som ikke er belastende toksisk. Bjørn Gjertsen ved Centre for Cancer Biomarkers ser inndeling av pasienter i risikogrupper som den viktigste fordelen med sekvensering.

- Kreftsvulstene er ikke like, så vi må lage en behandlingscocktail som er målrettet, kontrollert og kunnskapsbasert når vi setter i gang behandlingen, sier han.

Etiske dilemmaer

EU har i Horisont 2020 lagt stor vekt på ansvarlig teknologiutvikling (Responsible Research and Innovation – RRI). Det gjør også Norge.

- Vi står overfor noen etiske aspekter. Det er ikke så stor nytteverdi å få sekvensert genomet uten en klar medisinsk problemstilling siden man har begrenset kunnskap om funksjonen i genene og effektene av de genomiske variantene. Usikker kunnskap kan gi ubegrunnet frykt og i noen tilfeller ubegrunnet behandling som å fjerne bryster, sier Else Marie Forsberg ved Høgskolen i Oslo og Akershus som har en egen forskergruppe for ansvarlig innovasjon. Forsberg leder et EU-prosjekt om integrert vurdering av ny teknologi og et norsk prosjekt om marin bioteknologi, og hun var med i evalueringen av bioteknologiloven i 2011.

Hun tar til ordet for at ansvarlig teknologiutvikling tas inn i forskningen på genomsekvensering. For det første ved at teknologien utnyttes primært der den gjør størst nytte, for det andre at forskerne involverer beslutningstakere, stakeholdere og samfunnet og for det tredje diskuterer etiske spørsmål og fundamentale verdispørsmål.

Muligheter i Horisont 2020

Innenfor hovedtemaet helse, demografisk endring og velferd har Horisont 2020 satt av 1,2 milliarder euro til utlysningene i 2014 og 2015. For norske aktører er tre utlysninger innenfor personlig helse (Personal Health Care – PHC) særlig relevante:

  • PHC 2 om systemmedisin
  • PHC 12 om kommersialisering av biomarkører
  • PHC 30 om digital presentasjon av helsedata

Norge blir også med i et ERA-net om systemmedisin for sykehusformål. Her kommer en utlysning trolig senere i 2014.

Ta kontakt med Lars Petter Korsnes i Forskningsrådet for mer informasjon.
 

Skrevet av:
Claude R. Olsen
Publisert:
10.04.2014
Sist oppdatert:
13.09.2016