Gå direkte til innhold

Forskning fornyer sjømatnæringen

Marint verdiskapingsprogram er styrket med Forskningsrådets innovasjonsforskning. Sjømatnæringen applauderer.

Suvenirpakning med King Oscar-produkter A taste of Lofoten: King Oscar står bak 4 000 registrerte hermetikkprodukter. Nå kommer det første produktet designet for turister. (Foto: King Oscar) Sjømatbedriften King Oscar som årlig leverer 90 millioner bokser hermetisert sjømat til dagligvarehyller i 20 land, er en av de bedriftene som nyter godt av dette samarbeidet mellom Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Selskapet ser et betydelig marked i turist- og reiselivsnæringen, og samarbeider med Nofima for å designe hermetiske sjømatsuvenirer.

Design-hermetikk

– Basert på fersk kunnskap om turistens vaner, kjøpsmotiver og vår sjømatkunnskap, lager vi en gavepakke med torskelever og en eksklusiv Lofotpaté. Målet er å få fram sunne og velsmakende norske sjømatprodukter turisten kan ta med seg hjem, sier salgs- og markedssjef Arne J. Stalheim.

Suvenirene er basert på fersk skrei, fanget like utenfor anlegget deres i Svolvær.

– Vi er spente på resultatene fra testsalget vi nå skal i gang med på Hurtigruta, sier salgs- og markedssjef Arne J. Stalheim. Han er tydelig på at forskningsstøtten gir tilgang til viktig kunnskap og finansiering.

Foto: King Oscar Salgs- og markedssjef Arne J. Stalheim presenterer gjerne produktene på hurtigrutekaia. (Foto: King Oscar)

11 forskningsprosjekter

Til sammen ble rundt 80 millioner kroner i fjor investert i 11 forskningsprosjekter som skal bidra til å løse flaskehalser i verdikjeden mellom råstoff og marked. Sjømatbedriftene finansierer om lag halvparten, Marint verdiskapingsprogram bidrar gjennom Forskningsrådet med 40 millioner kroner.

– Å koble verdiskapingsprogrammet med Forskningsrådets innovasjonsprosjekter i næringslivet, var et kreativt grep som styrker kunnskapsbyggingen i sjømatnæringen. Dette er et praktisk og konkret eksempel på hvordan virkemiddelapparatet kan samarbeide og oppnå viktige resultater, sier avdelingsdirektør Christina Abildgaard i Forskningsrådet.

Stor interesse fra næringen

Det var næringens signaler om behov for ny kunnskap som ledet til samarbeidet mellom Marint verdiskapingsprogram og Norges forskningsråd. Utlysningen resulterte i søknader om over dobbelt så mye støtte som det var midler tilgjengelig.

– Det har vært et stort sug etter forskningsmidler i sjømatnæringen. Det er lenge siden forrige utlysning av slike prosjekter i Bionær-programmet. De prosjektene som ble godkjent, vil føre til nye produkter og bedre produksjonsprosesser, og kan få stor betydning for lønnsomheten i næringen, sier spesialrådgiver Turid Hiller. Hun har ansvaret for å følge opp prosjektene for Forskningsrådet.

Mål om økt verdiskaping

Det produseres årlig 2,3 millioner tonn sjømat i Norge, til en eksportverdi på over 50 milliarder kroner. Sjømatnæringen kan øke verdiskapingen og lønnsomheten betydelig, også uten å øke produksjonsvolumet. Innovasjon Norge har siden 2006 jobbet for å øke verdien av norske sjømatressurser gjennom Marint verdiskapingsprogram.

– Næringen er fortsatt 100 prosent bundet til råvareprisene. Sjømat-Norge har i dag ingen internasjonal merkevare som ikke er priset direkte gjennom råvareprisene. Skal vi få høyere verdi ut av hver produktenhet, trenger vi kunnskap og vilje til å investere mer mot sluttbrukeren, sier programleder Petter Ustad i Innovasjon Norge.

Kostbare dråper

Oppdrettsgiganten Marine Harvest har i løpet av de siste årene utvidet fileteringskapasiteten, blant annet gjennom investeringer i fire nye produksjonslinjer ved fabrikken på Eggesbønes.

Knut Olav oppedal Kurt Olav Oppedal er ansvarlig for teknologi og kvalitet i Marine Harvest. (Foto: Marine Harvest) For å sikre lønnsomhet for filetering i Norge, har Marine Harvest satt i gang et større forskningsarbeid støttet av Marint verdiskapingsprogram. Målet er blant annet å redusere svinn som følge av drypptap fra laksefileten, effektivisere produksjonen og redusere transportkostnader.

– I løpet av laksefiletens holdbarhetstid, skjer det et visst svinn som følge av drypptap. Vi samarbeider nå svært godt med forskere fra Nofima og Høgskolen i Sør-Trøndelag for å se på om ulike metoder for filetering, kjøling, pakking/emballering og transport kan redusere svinnet, sier Kurt Olav Oppedal, ansvarlig for teknologi og kvalitet.

– Vi har også gjort et stort uttak av fisk for å se på om fiskens stressnivå har betydning for drypptap. Tre fabrikker på Hjelmeland, Hitra og Herøy har vært med i prosjektet til nå. Vi vil dermed kunne avdekke hvilke produksjonsprosesser som gir best resultat, sier Oppedal.
 

Skrevet av:
Torkil Marsdal Hanssen
 

Legg igjen en kommentar


Captchabilde

 
Publisert:
 28.06.2013
Sist oppdatert:
29.06.2013