---

Det å se bak det målbare

Kunne Balanse - prosjektet har ledet frem til utvikling av en rekke nye metoder og kommersialiserbare systemer Kreativitet og skaperkraft er en nødvendige forutsetninger for å skape resultater, og er følgelig umåtelig viktig for enhver bedrifts konkurransefortrinn. Men vi vet ikke helt hvor denne kreativiteten kommer fra, og hva som kan utløse den.

I en teknologisk og faktbasert orgnisasjon er den lett å overse, kanskje til og med behandle disse egenskapene med litt overbærenhet. Gjennom Kunne Blanse har flere norske bedrifter bestemt seg for å undersøke hva som utløser disse viktige og lønnsomme kvalitetene.

Her handler ikke forskningen om målbar teknikk, men om det som gjemmer seg bak det målbare, bak ekstraordinære resultater. Det å finne hvilke forutsetninger som må være til stede for å hente frem ressurser og kvaliteter som ellers ikke ville blitt forløst.

– Vi har tatt i bruk teorier fra positiv psykologi, forklarer prosjektleder Arne Carlsen ved SINTEF Teknologi og Samfunn. Og forklarer videre at mye inspirasjon og kunnskap er innhentet fra Ross

School of Business ved University of Michigan, som er en av verdens beste ”Business Schools” og ledende på bruk av positiv psykologi innenfor næringslivet. Forskningen i Kunne Balanse har høstet anerkjennelse både her og i ledende forskningsmiljøer i Europa og Australia.

I Kunne Balanse har man utviklet og videreutviklet flere metodepakker for kunnskapsledelse i bedrifter. Dette er metoder som spenner fra aktivering av kunnskap til å fremme kollektiv skaperkraft.

– Det å bruke kunnskap fra prosjektene til å utvikle metoder som bedriftene kan ta i bruk, har vist seg svært nyttig”, sier Carlsen. Prosjektet har ført til endret praksis i alle de ni deltagende bedriftene. Alle bedriftene har funnet prosjektet meget nyttig, og det avspeiler seg i egen innsats i prosjektet.

Bedriftene har satset 12 millioner kroner mer enn hva som var budsjettert fra begynnelsen, en solid indikasjon på at prosjektet vurderes som vellykket og matnyttig.

– Vi har nå utviklet metoder som mange flere bedrifter enn de som har deltatt kan dra nytte av. Det systematiske arbeidet har ledet frem til utvikling av en rekke nye metoder og kommersialiserbare systemer.

Fakta:

Et fireårig brukerstyrt prosjekt initiert av RIF; Rådgivende Ingeniørers Forening og støttet av

Forskningsrådet. Ni bedrifter har til sammen utviklet 17 nye prototyper/metoder og mer enn

50 små og store prosessinnovasjoner. Mer informasjon om metodepakker og publikasjoner fra Kunne Balanse finnes på www.kunne.no

Kretskort og kreativitet

Lyng Elektronikks deltagelse i prosjektet Kunne Balanse handlet om å få bedre kontroll over innfasing av ny produksjon av kretskort. Var det mulig å beholde fleksibiliteten samtidig som man økte presisjonen og minsket tapstiden, spurte man seg.

Kunne Balanses jobb hos Lyng Elektronikk var å kartlegge kommunikasjonen mellom ulike funksjoner (ordremottak, design av kort, produksjon) og kunder. Håpet var at man skulle finne en løsning for å øke presisjonen i arbeidet.

Resultatet var spennende og kommersialiserbart. Det ble et nytt produkt – og en ny bedrift; Quick Feedback Systems AS.

– Det viste seg at et kritisk punkt i produksjonen var kommunikasjonen. Det å skrive rapporter for å påpeke feil og foreslå forbedringer var tungt for mange av dem som jobbet i produksjonen.

Tanken på å bruke moderne kommunikasjonsløsninger åpenbarte seg.

En håndholdt PDA med kamera med lydopptak! På den måten slapp man den tunge, skriftlige kommunikasjonen – og i stedet kunne man muntlig kommentere problemer, for deretter å sende kommentarene med e-post. Kjapt og effektivt – og tilpasset brukerne.

– PDA-løsningen er utviklet gjennom en såkalt IFU-kontrakt mellom Norsk Hydro og Leksvik teknologi. Resultatet har blitt en helt ny bedrift; Quick Feedback Systems, forteller Ivar Blikø, daglig leder på Leksvik teknologi.

Skanska har nå tatt i bruk teknologien på sine byggplasser. Veidekke har også vist sin interesse.

Oljeleting etter suksess

Kreativitet - veien til olje

I løpet av fem år må oljeselskaper verden over gjøre nye oljefunn – funn som skal holde industrien i gang i de neste 30 årene. Statoil har valgt å satse på kreativitet som en strategi for å finne oljen.

I prosjektet Kunne Balanse har Statoil arbeidet med å utvikle mer kreative letelag. Det å finne olje er en miks av geologisk kunnskap, teknikk og kreativitet. Utgangspunktet har vært å kartlegge hvordan team som har funnet drivverdige funn fungerer. Man har tatt utgangspunkt i at man er kreative og at kreativitet kan forsterkes.

– Kreativitet er praksis – ikke lure teknikker eller stabile egenskaper hos individer. Det gjør det mer vanskelig å arbeide med, men vi har utviklet tenkemåter og metoder som gjør at man systematisk kan bedre læringsprosessen om kreative handlinger i organisasjonen, forklarer Tord Mortensen, prosjektleder fra SINTEF.

Blant annet har man i prosjektet eksperimentert med ulike arbeidsformer for hvordan man best kan kommunisere sine ideer. Resultatet er en egen presentasjonsteknikk som har fått navnet “Unplugged”.

– Det handler om å gi slipp på teknologien, ikke alene stole på avanserte dataverktøy, forklarer Mortensen, og fortsetter: – Det å bruke papir og penn, tegne skisser og se på store kart montert på veggen i stedet for på skjermen, gjør at man tenker på en annen måte. Flere blir involvert i den kreative prosessen og kan se på helheter sammen. Oljeleting handler om en konstant veksling mellom å zoome inn på detaljer og zoome ut på helheten. Dette høres banalt ut, men når gruppen oppdager at det fungerer, blir det også akseptert.

Den positive psykologien har satt tydelige spor i prosjektet. Gjennom intervjuer og workshops har deltagerne prøvd å finne ut hvordan de beste ideene blir forsterket. Samtalene handler om hvor og når man er kreativ, ikke hva kreativitet er. Utgangspunktet er at vi alle til tider er kreative, og at vi ser hvordan dette kan forsterkes. Dette innebærer at man har gitt rom for samfunnsvitenskapelig tenkning innenfor et område som av tradisjon er dominert av tekniske og naturvitenskaplige fag.

– Kunne Balanse har vært enormt nyttig for Statoil, sier sjefsgeolog Morten Rye Larsen. – Vi har på en strukturert måte fått mulighet til å ta et skritt tilbake for å se på detaljer og helheten i det arbeidet vi gjør. Vi har satt fokus på hva som skal til for å lykkes. Kunne Balanse-prosjektet er avsluttet, men Statoil forsetter sitt samarbeid med SINTEF.

–Dette er altfor viktig og nyttig til ikke å bli videreført, forklarer Rye-Larsen. Kun to letelag var involvert i Kunne Balanseprosjektet. Nå ønsker han å kjøre lignende utviklingsarbeid i Statoils øvrige letelag.

– Denne type tenkning – å finne ut hva man gjør i de tilfeller man lykkes, har vekket interesse hos en rekke næringer, blant annet mediebedrifter, konsulenter og hos arkitekter. Dette er yrkesgrupper som ofte jobber med å vinne konkurranser og anbud. Det å få en større ”hit-rate” er av stor verdi for disse gruppenes verdiskapingspotensial, sier Mortensen.