Analyser og indikatorer viser at vi i Norge er gode på forskning og teknologi. Vi har god forskertetthet og vi har åpne og gode forskningssystemer. Men når det kommer til kommersialisering av forskningsresultater, gjør vi det ikke bra nok.

– For mange norske bedrifter lykkes ikke i å konvertere forskning til forretning, sier Anne Kjersti Fahlvik, direktør i Divisjon for innovasjon i Forskningsrådet. Hun mener at Forskningsrådet kan bidra til bedre innovasjonsledelse og skarpere stilte forretningsplaner i innovasjonsprosjektene.

– For mange norske bedrifter lykkes ikke i å konvertere forskning til forretning, sier Anne Kjersti Fahlvik, avdelingsdirektør i Forskningsrådet. Her sammen med Torger Reve, professor ved BI. (Foto: Benny André Johansen)  Må ta nye grep

– Derfor må vi også ta andre grep enn bare å finansiere forskning, sa Fahlvik da hun overleverte diplomer til nøkkelpersoner i 16 innovasjonsprosjekter fra ulike programmer i Forskningsrådet.

Alle disse har fulgt kurset Innovasjonsledelse og forretningsmodeller. Dette er et nytt og spennende tiltak Forskningsrådet tilbyr for å gi prosjektledere og andre i prosjektene innsikt og trening i rollen som forretningsutvikler.

BI, Berkeley og Stanford

Høsthalvåret 2012 har Forskningsrådet samarbeidet med Handelshøyskolen BI og de amerikanske universitetene UC Berkeley og Stanford University for å lære deltagere i innovasjonsprosjekter mer om det å drive business. De har lært hva som særpreger innovasjonsprosesser, og hvordan de kan lede sine prosjekter fram til en markedsmessig suksess.

Åsmund Drottning fra NORSAR er oppe til ”eksamen” ved BI. De tre ”dommerne” i panelet foran følger nøye med. Drottning forklarer hvordan omfattende norsk kompetanse på seismikk, kan bli til et nytt og etterspurt produkt i sammenheng med utvinning av skifergass. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)

Innovasjonsprosjektene spenner fra diagnostisering av seksuelt overførbare sykdommer, til fiskefôrproduksjon og programvare for utvinning av skifergass i USA. Både små oppstartsselskaper og risikoprosjekter i børsnoterte selskaper har deltatt.

Forskere i Tromsø (Universitetssykehuset i Nord-Norge) har omfattende kompetanse på diagnostisering av seksuelt overførbare sykdommer. De har utviklet enklere og sikrere tester for chlamydia. Men hvordan når de ut i markedet? (Illustrasjon: Shutterstock) Nydalen og Silicon Valley

Programmet besto av tre moduler.

Den første og den siste fant sted hos BI i Nydalen i Oslo, med presentasjoner og gruppearbeider. Her fikk deltakerne mye påfyll på områder som forretningsplanlegging, innovasjonsledelse og forretningsutvikling, entreprenørskap, immaterielle rettigheter og presentasjonsteknikk.

Den midterste modulen var et fem dagers program i California. Deltakerne fikk inspirasjon og tilbakemeldinger på sine prosjekt og planer fra foredragsholdere ved universitetene UC Berkeley/Haas School of Business og Stanford University.

Videreutvikle forretningsmodeller

– Vi tror på prosjektene deres og på dere. Derfor har vi gitt dere denne muligheten til bli bedre på forretningstenkning, sa Anne Kjersti Fahlvik da hun delte ut diplomene.

Det pedagogiske utgangspunktet for kurset er at slike ferdigheter best utvikles gjennom en kombinasjon av kunnskapstilegning, inspirasjon og praktisk anvendelse. Det er derfor en forutsetning at deltakerne arbeider aktivt med å videreutvikle forretningsmodellen for sitt pågående innovasjonsprosjekt i kursperioden.

Flere mulige gjennombrudd

Den siste dagen på kurset skulle alle deltakerne presentere forretningsplanen sin for et eksternt panel av erfarne personer på entreprenørskap og innovasjon, fra blant annet venture- og konsulentmiljøer.

Fra en av sesjonene på BI. Mange forskere vil lære mer om hvordan vi kan få mer verdiskaping ut av offentlige investeringer i forskningsprosjekter. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)

Andreas Enger, nå partner i Deloitte og tidligere mangeårig partner i McKinsey, lot seg imponere over prosjektpresentasjonene til flere av deltagerne:

– Dere behersker det grusomme 15-minuttersformatet og får sagt hva problemet er, hva løsningen er, hvilken teknologi som ligger til grunn, og hva dere har tenkt å gjøre – alt på 15 minutter. Det er utrolig godt gjort!

Må bli mindre forsiktige

Men både Enger og de andre paneldeltakerne mente at flere av prosjektdeltakerne er for forsiktige.

Ikke helt uventet viste mange av forskerne og innovatørene seg veldig gode på teknologisiden, mens de fortsatt er tilbakeholdne når det blir snakk om business. Tilbakemeldingen fra Enger og de andre ”dommerne” til mange av prosjektene, er at kommersialisering må knallhardt inn i en mye tidligere fase.

– Nesten alle her sitter på noe som har elementer av et gjennombrudd. Men nesten alle nøyer seg med å vise meg markedstall for det norske markedet, konstaterte Enger og oppsummerte:

• For et godt prosjekt er markedstilgang i bred forstand ofte den viktigste utfordringen.
• For medisinske og teknologiske utviklingsprosjekter dreier dette seg om å finne de riktige arenaer for utprøving og dokumentasjon.
• For industri- eller forbrukerprodukter dreier det seg om å nå frem til et stort nok marked til å utnytte potensialet.

– Dette er ofte viktigere for suksess enn den opprinnelige ideen.

– I tillegg snakker dere mye om risiko. Men jeg er ikke så sikker på om jobben deres virkelig er å unngå risiko. Kanskje er det deres jobb å komme så langt som mulig med de pengene som er til rådighet. La heller investorene bekymre seg for risikoen, rådet Enger.

TO GLADE TROMSØ-GUTTER: Håkon Haaheim og Asbjørn Lilletun fra bedriften ProCelo i Tromsø. Produktene deres er basert på mangeårig forskning ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, og de er trygge på at produktene holder. Det var også tilbakemeldingen de fikk under BI-samlingen. Men nå gjenstår den tøffe jobben med å nå ut i markedet. (Foto: Bård Amundsen)

Stolt av norsk forskning

Asbjørn Lilletun har vært en av deltagerne på kurset. Han er med i bedriften ProCelo, som er basert på utviklingen av bedre utstyr for enkel diagnostisering av seksuelt overførbare sykdommer, utviklet ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (Tromsø).

Lilletun mener opplegget har vært svært motiverende.

– Vi har fått mange beskrivelser av hvordan folk har lyktes før oss, og hvilke fallgruver som fins. Det er som å få helt nye briller på nesa. Jeg ser bedriften vår på en ny måte etter å ha deltatt på dette programmet i høst. Noe av det viktigste vi har lært, er at vi må tørre å snakke med potensielle kunder mye tidligere.

Lilletun er også ansatt ved Norinnova Technology Transfer i Tromsø. Han mener kurset også har satt ham mye bedre i stand til å hjelpe forskere og nyetablerte bedrifter med kommersialisering.

– Både foreleserne vi har hatt og møtet med de andre prosjektene og de diskusjonene vi har ført, har fått meg til å bli bedre på å gjenkjenne mønstre. Jeg tror jeg har utviklet en sterkere magefølelse på hva som kan lykkes og hva som ikke vil gå bra.

– Dessuten blir jeg utrolig stolt av norsk forskning, når jeg ser hvor mange dyktige folk det finnes og hvor mange skjulte skatter som ligger i norsk, forskningsbasert nyskaping, sier Lilletun.