Kart over Grenland, med Skien og Porsgrunn. (Kartutsnitt fra Gule sider) Industrien, fortrinnsvis Norsk Hydros magnesiumfabrikk på Herøya, har i årevis sluppet miljøgifter ut i fjordene.

Først trodde man at rensing av utslippet fra fabrikken skulle løse problemet. I dag, 10 år etter at fabrikken ble lagt ned, er dioksinnivået i fisk og skalldyr fra fjordene fortsatt høyt. Så høyt at Mattilsynet har innført kostholdsråd og omsetningsforbud i området.

Ytterligere 40 år

Den viktigste årsaken er at giften fra bunnsedimentene tas opp av bunnlevende organismer, som igjen blir spist av fisk som beiter på bunnfaunaen.

Ytterligere 40 år vil gå før fjordene kan bli friskmeldte, viser beregninger.

Det er lang tid å vente for dem som bor i området i dag. Derfor har mange satt sin lit til at det er mulig å gjøre noe med de forurensede sedimentene nå. 

Kunnskap om materialer og metoder

Er det mulig å dekke til den forurensede sjøbunnen, slik at forurensingen stenges inne og ikke kommer i kontakt med levende organismer?

Vil da sjøvannet over de forurensede sedimentene bli friskt? har mange spurt seg.

Det er nettopp dette det BIA-finansierte prosjektet ”New materials and methods for placement of a thin layer cap on contaminated seabed” (Opticap) har studert i en femårsperiode.

Målsettingen med prosjektet har også vært å øke kunnskapen om hvilke materialer og metoder som egner seg for tildekking av store, forurensede områder.

De fleste deltakerne i Opticap-prosjektet var samlet til en avsluningskonferanse for prosjektet i Oslo i mars. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)

Unikt i verdenssammenheng

Dette er et unikt prosjekt i verdensmålestokk, både når det gjelder areal og dybde på feltuttestingen av tildekking. Forskningsresultater som er presentert vil ha stor betydning mange steder i Norge og i verden hvor man sliter med forurensede sedimenter.

Men hva er effekten, nytten, konsekvensene og kostnadene knyttet til tildekking?

Prosjektet avsluttes i disse dager og resultatene skal nå brukes av myndigheten for å ta beslutninger om noe kan gjøres – og om noe i det hele tatt bør gjøres.

Anbefaler tildekking

23. mars ga Fylkesmannen i Telemark sin anbefaling til Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif). De anbefaler Klif å gå videre i beslutningsprosessen med sikte på å dekke til de mest forurensede områdene i Grenlandsfjordene.

”Vår anbefaling er at tynnsjikttildekking kan være egnet som tiltaksmetode og at tiltaket kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt” skriver de i en pressemelding.

Befolkningen rundt Grenlandsfjordene venter utålmodig på at fjordene igjen skal bli rene. (Foto: iStockphoto) Fullt mulig

Norges Geoteknisk Institutt (NGI) har ledet studien. Espen Eek, som har vært prosjektleder og hans kollega Morten Schaanning fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har ledet et delprosjekt. De oppsummerer prosjektet sitt slik:

– Vi kan slå fast at tildekking ved hjelp av tynne, mineraliske masser på havbunnen reduserer konsentrasjonen av dioksiner i fjordene. Vi har vist at det er mulig å dekke til havbunnen hvis vi vil.

– Ingen har prøvd dette før. Dette er derfor et viktig resultat.

Forskerne har sett at lagtykkelsen har betydning. Jo tykkere lag, jo mer effektivt.

Prøvd mange materialer

En rekke materialer til tildekking er prøvd ut.

Aktivit karbon, sand og knuste steinmasser (fra NOAHs anlegg på Langøya) er prøvd. Også mer finkornige masser som leire og finknust kalk (bi-produkt fra Hustadmarmor) er forsøkt.

– Vi finner at leire både er tilgjengelig og lett å legge ut på sjøbunnen. Vi har også sett at man kan bruke grovkornede masser.

– Negative effekter av å tilføre masser med en annen partikkelstørrelse enn i det opprinnelige sedimentet, er ikke så store som vi trodde på forhånd, forteller Eek og Schaanning.

Børstemarkener bidrar til å spre gammel forurensing i Grenland, har dette BIA-finansierte prosjektet slått fast. (Foto: Wikimedia Commons) Aktivt kull best, men…

Prosjektet har altså vist at det er mulig å dekke Grenlandsfjordene med et tynt dekke. Men har det effekt? Og finnes det ”bivirkninger” av tildekkingen?

Prosjektet har vist at bruk av aktivt kull som tildekking gir bedre og mer effektivt tynnsjikt-tildekking enn de andre massene.

Aktivt kull gir en reduksjon av spredningen av dioksiner på mellom 70 og 80 prosent. Årsaken er blant annet at det aktive kullet fyller igjen gravegangene til børstemarken, som er den eneste organismen som klarer å trenge igjennom tynnsjiktet. Det siver derfor ikke forurenset vann ut gjennom gangene som børstemarken har lagd i kullet, i motsetning til de andre massene.

Effekten av tynnsjikt uten aktivt kull er mer usikker.

– Her er det fortsatt mange sprikende data, forteller NGI og NIVA-forskerne, men vi har god grunn til å forvente god effekt med noe tykkere tynnsjiktstildekking, både basert på forsøkene i dette prosjektet og tidligere erfaring.

Prosjektleder Espen Eek (t.v) og hans kolleger har levert et solid kunnskapsgrunnlag om tildekking av forurensede sedimenter. Fylkesmannen i Telemark, her representert ved Marianne Olsen (t.h.) har nå gitt sin anbefaling til Klima- og forurensningsdirektoratet. (Foto: Siw Ellen Jakobsen) Skader bunnfaunaen

Så langt bra, men aktivt kull har et problem: Det skader bunnfaunene. Bivirkningene er ganske sikre.

– Vi får redusert bunnfauna i mer enn ett og et halv år. Det er det vi vet per i dag. Kanskje gjelder det i enda lenger tid, sier Schaanning.

– Vi har lagt ned mye penger og mye ressurser i å overvåke dette feletet. Men vi ser at det fortsatt er en del åpne spørsmål. Derfor håper vi å få finansiert en forlengelse av overvåkningen av feltet. Det vil være veldig interessant å se om bunnfaunaen vil gjenopprettes i løpet av noen år.

Vanskelige valg

Hvordan skal man vekte skader på bunnfaunae mot en forbedring av dioksinnivå i sjøvannet?

Dette er en av de mange utfordring for Klima- og forurensningsdirektoratet, som skal avgjøre hvilke tiltak som bør settes i gang i området på rundt 70 kvadratkilomater.

– Opticap har gitt et stort og viktig bidrag om hvilken effektivitet og hvilke konsekvenser et tiltak kan forventes å gi. Vi har også fått en god oversikt over hva vi har i fjorden vår av naturverdier og biologiske verdier som kan være sårbare og følsomme for forstyrrelser og tildekking, sa Marianne Olsen fra Fylkesmannen i Telemark på avslutningsseminaret for prosjektet i mars. Fylkesmannen er en av mange prosjektdeltakere.

Selv om Fylkesmannen nå har anbefalt tynnsjikttildekking i Grenlandsfjordene, mener de samtidig at usikkerheten i beslutningsgrunnlaget er så stor at de anbefaler å forlenge overvåkning av felttesten med ett til to år slik at resultatene kan tas inn i beslutningsgrunnlaget.