Det mangler både pre-såkornkapital og kunnskap om mulighetene som ligger i forskningsbasert innovasjon, mener Knut T. Traaseth, generalsekretær i Norsk Venturekapitalforening. Når investoren Rune Rinnan og samarbeidspartnerne hans nå går inn og satser flere hundre millioner kroner på forskningsbasert nyskaping gjennom Campus Kjeller, Bergen Teknologioverføring og NTNU Technology Transfer, er dette en ny utvikling i Norge.

Det finnes flere norske venturefond – såkalte aktive eierfond – men knapt noen av disse har våget å kikke oppi det Rune Rinnan kaller en ”honningkrukke”.

Denne honningkrukken har FORNY2020 og Forskningsråd-programmets åtte hovedsamarbeidspartnere lenge håpet at det norske venturemiljøet skulle bli oppmerksom på.

Nå ser det altså endelig ut til å lykkes.

Mangler kunnskap

– Mye av forskningen ved norske universiteter, høyskoler og forsknings-institusjoner som kunne ha blitt til bedrifter med stort verdiskapingspotensial, har ikke latt seg realisere fordi det er for lite pre-såkornkapital og såkornkapital i Norge, sier Knut T. Traaseth, generalsekretær i Norsk Venturekapitalforening.

Selv om alle universiteter og forskningsinstitutter har etablert eller knyttet til seg egne innovasjons- og kommersialiseringsselskaper for å trappe opp kommersialisering av resultater, mener Traaseth at akademia mangler både kunnskap om og forståelse for viktigheten av kommersialisering av FoU.

Traaseth mener at forskningsmiljøene kunne være flinkere til å synliggjøre mulighetene som ligger i norsk forskning, overfor aktive eierfond.

– Interessen er stor mange steder. Men ressursene ved kommersialiseringsenhetene og TTO-ene er for små, sier han

Statlige virkemidler

Hovedtyngden av alle de aktive eierfondene i Norge er, i likhet med sine internasjonale konkurrenter, mest fokusert på selskaper i senere faser. Det betyr at de ikke går så tidlig inn som det Rune Rinnan gjør. Dermed blir det for lite kapital som tilflyter tidligfase-prosjekter med utgangspunkt i norsk forskning.

All erfaring – både i Norge og internasjonalt – viser at offentlige ordninger eller incitamenter er nødvendig for å tiltrekke privat kapital og kompetanse til tidligfasesegmentet.

I mange vestlige land er staten med på å ta en betydelig andel av risikoen i begynnelsen av forskningsbaserte nyskapingsprosjekter. Selv i USA, som mange ser på som markedsliberalismens høyborg, kommer over 60 prosent av all tidligfase-såkornkapital gjennom en eller annen form for statlige støtteordninger, forteller Traaseth.

Traaseth mener at staten bør legge mer penger inn i offentlige såkornordninger. I tillegg bør staten også vurdere andre løsninger, for å få fram mer privat risikokapital. I Frankrike har man satset på en skattefradragsordning, andre land bruker ordninger med utsatt beskatning.

– Uansett løsning må det bedre statlige virkemidler til, for å få fram mer privat tidligfase-kapital i Norge, poengterer Traaseth.

Tomme for kapital

De norske såkornfondene som administreres gjennom Innovasjon Norge, er nå nesten tomme for kapital. I 2011 ble det totalt investert 44 millioner kroner gjennom disse fondene, og det ble bare funnet plass til en eneste nyinvestering, opplyser Traaseth.

På tross av gjentatte advarsler fra flere hold, har Regjeringen ikke fått på plass en ny bølge med såkornkapital, forteller generalsekretæren, som mener at Regjeringen med fraværet av statlige såkornordninger overlater utvikling og kommersialiseringen av FoU og såkornselskaper mer eller mindre til markedet alene.

– For å skape morgendagens industrilokomotiver og vekstselskaper må man ha et velfungerende økosystem som bidrar til innovasjon og industriell utvikling. Da er det helt avgjørende at det er nok risikokapital tilgjengelig i den utfordrende tidligfasen, poengterer Traaseth.

Høyt innovasjonstempo

– I Norge er innovasjonstempoet høyt og vi er derfor ikke bekymret for innovasjonsevnen her i landet. Vår bekymring er at vi ikke greier å kommersialisere denne innovasjon, sier generalsekretæren i Norsk Venturekapitalforening.

Traaseth mener at det også må gjøres mer for å vise fram forretningsideene på en måte som tiltrekker eksterne investorer.

– Forskningen ved universiteter, forskningsinstitusjoner og inkubatormiljøer representerer et betydelig uutnyttet potensial for verdiskaping. Men det krever både spesiell kompetanse og økonomiske ressurser å foredle forskningsbaserte nyvinninger til troverdige forretningsplaner som investorene kan ta stilling til.

– Her spiller Forskningsrådets FORNY2020 og de tilknyttede TTO-ene en viktig rolle.

– Myndighetene bør satse betydelig mer på disse institusjonene. Dette er kort og godt god samfunnsøkonomi, ikke minst sett i forhold til hvor mye samfunnet bruker av midler på forskning. TTO-ene og FORNY-satsingen i Forskningsrådet gjør det mulig for samfunnet å høste av norsk forskning, minner Traaseth om.

Du kan lese mer om Norsk Venture her.