Utviklingen av ERA

ERA lanseres (2000)

ERA ble vedtatt av Det europeiske råd i Lisboa i 2000, som del av Lisboastrategien, og har som visjon at Europa skal bli en verdensledende kunnskapsøkonomi innen 2010. For å nå dette målet i en tid med globalisering og sterk befolkningsvekst, mener medlemslandene i EU at det er nødvendig å styrke både vitenskapen, økonomien og de europeiske velferdsordningene. Løsningen er å investere mer i forskning, og også bruke penger på å finne ut hvordan man best kan utnytte teknologiske nyvinninger.  

Rammeprogrammet for forskning og teknologisk utvikling blir sett på som Europakommisjonens viktigste virkemiddel for å gjennomføre ERA. Men EUs medlemsland tar stadig nye iniativ til forskningssamarbeid, og Norge deltar sammen med andre nordiske og europeiske land.

Tre prosent av BNP til forskning (2001)

I Barcelona i 2001 ble det vedtatt et mål om at tre prosent av BNP skal brukes på forskning og innovasjon innen 2010. To tredjedeler av disse midlene skal komme fra privat sektor, sier vedtaket.

ERA-strategien fornyes (2005)

For å få fortgang i Lisboastrategien og ERA, ble strategien revidert i 2005. Medlemslandene forpliktet seg sterkere til ERA gjennom "Partnerskap for vekst og arbeidsplasser". I 2007 ble en grønnbok om ERA presentert av Europakommisjonen. Hovedmålene i grønnboken er at ERA skal realiseres gjennom:

• et felles europeisk arbeidsmarked for forskere
• verdensledende forskningsinfrastruktur
• sterkere forskningsinstitutter
• kunnskapsdeling
• bedre forskningsprogrammer og prioriteringer
• vitenskapelig og teknologisk samarbeid med resten av verden

Oppfølging av grønnboken og bedre styring av ERA (2008)

Forskningsministrene i EU kom i 2008 frem til at man for å få framgang i Det europeiske forskningsområdet, må få bedre styring av ERA. Utdanningsintitusjonene, innovasjonsmiljøene og interessehaverne må tas med i prosessen for å skape enighet og dermed fortgang i utviklingen.

Beslutningene om bedre styring av ERA refereres til som Ljubljanaprosessen. Målet med denne prosessen er å oppnå konsensus mellom medlemslandene i EU om bedre koordinert styring av Det europeiske forskningsområdet innen utgangen av 2009.
 

Fri flyt av kunnskap (2008)

I 2008 vedtok Det europeiske råd at det skal utvikles en femte frihet i EU - fri flyt av kunnskap. Dette er en del av en felles 2020-visjon for ERA som springer ut av Ljubljanaprosessen.

"Innen 2020 skal alle aktører ha full nytte av den femte frihet i Det europeiske forskningsområdet: fri flyt av forskere, kunnskap og teknologi. ERA sørger for attraktive forhold og effektiv ledelse av forskning og investeringer i FoU-intensive sektorer i Europa. Det skaper stor merverdi ved å legge til rette for sunn europeisk vitenskapelig konkurranse, samtidig som man sikrer et balansert nivå av samarbeid og samhandling. Det er lydhørt for borgernes behov og ambisjoner, og bidrar effektivt til en bærekraftig utvikling og et konkurransedyktig Europa." 

Samtidig ble det oppnevnt fem komiteer som skal arbeide med å realisere ERA på fem strategiske områder:

1. mobilitet
2. felles programmer
3. infrastruktur
4. kunnskapsoverføring/IPR
5. internasjonalt samarbeid

Norge er med i alle de fem komiteene.

Store samfunnsutfordringer (2009)

Forskersamfunnet i Europa kom frem til at europeisk forskning i stor grad må konsentres om de store samfunnsutfordringene, Grand Challenges. Dette ble lagt frem på en konferanse i Lund under det svenske formannskapet i 2009. Videre ble det vedtatt at forskningssamarbeidet rundt de store samfunnsutfordringene skal funderes på samarbeid mellom landenes nasjonale programmer. Det å skape nye og bedre koblinger mellom forskning, utdanning og næringsliv, det som kalles kunnskapstrianglet, blir nå et sentralt mål.

Lisboatraktaten (2009)

Da Lisboatraktaten trådte i kraft den 1. desember 2009, ble ERA et felles politikkområde i EU. I den nye traktaten har EU vedtatt å utvikle en europeisk forskningspolitikk. Forskning og kunnskap er blitt strategisk viktige samarbeidsområder.

 

Ny økonomisk strategi (2010)

Våren 2010 ble det vedtatt en ny økonomisk strategi for de neste ti årene, Europa 2020. Denne slår fast at kunnskap, innovasjon og utdanning er sentrale verktøy når Europa skal få økonomien på fote igjen.

Veien videre

ERA har beveget seg fra å være en idé, gjennom tidsavgrensede programmer og ulike virkemidler til et felles traktatfestet politikkområde. Formuleringene i den nye EU-traktaten har vært kjent lenge og de første initiativene er allerede tatt for å utforme en ny felles forskningspolitikk og etablere et styringssystem. Når det gjelder fremtidige tematiske prioriteringer er det vedtatt å fokusere på de store utfordringene som energi og klima, og det skal bli et mer åpent samarbeid mellom Kommisjonen og medlemslandene i hvordan prioriteringene settes ut i live - det som kalles det nye partnerskapet. Forskningspolitikken er nå et delt ansvar mellom medlemslandene og europeisk nivå. Det blir derfor behov for bedre styring og samordning mellom nasjonalt og europeisk nivå.
 

 

EUs forskningssamarbeid må i tiden fremover gjøre en rekke viktige veivalg. Ikke minst knyttes dette til evaluering av det 7. rammeprogrammet og planer for det neste 8. rammeprogrammet eller utforming av forskningssamarbeidet fra 2014. Andre aktuelle saker som drøftes er:

• forenkling av de administrative prosedyrene ved søknad og søknadsbehandling. Et eget dokument ventes å foreligge høsten 2010.
• bedre samordning og synergier mellom EUs ulike programmer som rammerogrammet, innovasjonsprogrammet og strukturfondene.
• valget mellom å koordinere eller etablere egne europeiske institusjoner som Det europeiske forskningsrådet (ERC) og Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT) eller om det finnes andre modeller og ulike kombinasjoner.

Generaldirektoratet (DG) for forskning har også fått ansvar for innovasjon, og en innovasjonsmelding er ventet høsten 2010. Kunnskapstrianglet - sammenhengen mellom forskning, utdanning og innovasjon - vil trolig bli et sentralt perspektiv.

Første skisse til Det åttende rammeprogram (FP8) ventes som del av EUs budsjettarbeid våren 2011, og et utkast mot slutten av 2011. Diskusjonen omkring FP8 ventes under det danske formannskapet i EU våren 2012.

I tillegg arbeides det i EU med en rekke andre strategi- og policydokumenter som vil ha betydning for hvordan forskningssamarbeidet virdereutvikles, og i juni 2010 ble det lansert en nye ERA-side på nettet.