Samarbeid med land i Asia
I Asia finner vi de raskest voksende økonomiene i verden. Disse landene har spennende teknologiplattformer, effektiv og billig produksjon og raskt voksende FoU-systemer med høy kvalitet på flere områder. Mange teknologiske satsingsområder er sammenfallende med Norges.
Vårt samarbeid med disse landene bør være knyttet til områder hvor vi har særlig nytte av satsingen, og eller områder der vi er attraktive. Et viktig felt er felles teknologi, for å skape innovasjon i eksportrettet næringsliv.
Land som Kina og India er også interessante i forbindelse med strategier for og kunnskap om fattigdomsreduksjon, utvikling og arbeidsmarkeder. Rask vekst og omstilling har også medført økt oppmerksomhet internasjonalt om miljøutfordringer, som for eksempel klimaendringer, redusert tap av biodiversitet og økt forurensing.
Forskningsrådet har utviklet særlig tett samarbeid med Kina og Japan. I tillegg er India et interessant land for teknologisamarbeid innen medisin, IT m.m. Det er et betydelig samarbeid med Singapore innen maritim virksomhet og skipsfart. Forskningsrådet vurderer om det skal tas initiativer til å stimulere til samarbeid med andre asiatiske land, som Sør-Korea, Thailand, Malaysia og Indonesia. Dette kan gjøres hvis det er spesielle tematiske eller teknologiske grunner til det.
Kina
Kina er i dag en av verdens viktigste forskningsnasjoner. Landet satser særlig på naturvitenskapelig og teknologisk forskning, og er opptatt av å få frem produkter og produksjon på bakgrunn av denne forskningen. Forskningsrådet ønsker at norske forskere trapper opp samarbeidet med Kina innenfor alle fagfelt og temaområder.
Utdannings- og forskningssamarbeidet med Kina har økt sterkt de siste årene. En samarbeidsavtale (AoC) mellom det kinesiske forskningsdepartementet, Ministry of Science and Technology (MOST), og Kunnskapsdepartementet ble undertegnet 5. november 2008. Dagen før ble også en avtale om utdanningssamarbeid (MoU) undertegnet med det kinesiske Utdanningsdepartementet (MoE).
Den norske regjeringen la høsten 2007 frem en Kina-strategi og handlingsplan hvor utdanning og forskning er fremhevet. Norske og kinesiske myndigheter er enige om behovet for en overordnet politikk og koordinering for å støtte opp om det økte utdannings- og forskningssamarbeidet. Som en oppfølging av dette har UD satt av midler til forskningssamarbeid mellom kinesiske og norske institusjoner. Midlene forvaltes av Forskningsrådet.
Programmer
Forskningsrådet har opprettet et program for økt kinesisk-norsk forskningssamarbeid (CHINOR). Programmet favner temaene klima, klimateknologi, miljø og velferd. CHINOR vil nå sine mål ved å lyse ut midler gjennom tematiske programmer i Forskningsrådet.
Forskningsprogrammet NORKLIMA lyste i september 2008 ut 30 mill. kroner fra CHINOR til samarbeid med kinesiske institusjoner. Dette er det største enkelttiltaket hittil for å stimulere til økt forskningssamarbeid mellom kinesiske og norske forskere. Forskningsrådet legger opp til nye utlysninger i 2010 og 2011 fra ulike programmer, se også CHINORs nettsider. Her kan du også lese om Forskningsrådets planlagte seminarer ved den norske paviljongen under EXPO 2010 i Shanghai.
Mobilitetsstipend
Forskningsrådet tilbyr tre ulike mobilitetsstipend for forskere som ønsker opphold ved eller samarbeid med kinesiske forskningsinstitusjoner: to i samarbeid med China Scholarship Council (CSC) og ett i samarbeid med National Natural Science Foundation (NSFC). Se nærmere omtale under Internasjonal Stipendseksjons nettsider.
Kontakt i Forskningsrådet: Marianne Jensen, Thomas Hansteen
India
India forventes å bli et stadig viktigere samarbeidsland for norske forsknings- og
høyere utdanningsinstitusjoner og for norsk næringsliv i årene framover. Noen av verdens beste forsknings- og utdanningsinstitusjoner ligger i India. Norge vil intensivere samarbeidet med disse.
En bilateral forsknings- og teknologi-avtale ble inngått i november 2006. Avtalen er generell og angir ikke tematiske prioriteringer. En samarbeidsavtale om utdanning (MoU) ble undertegnet i juni 2008. Aktuelle områder for samarbeid fra norsk side vil være innenfor naturvitenskap og teknologi. Forskningsrådet har etablert en satsing på global helse og vaksinasjon (GLOBVAC) som stimulerer spesielt til samarbeid med Indiske forskere.
India-Program
I tillegg til allerede eksisterende forskningssamarbeid på flere felt, etablerer Forskningsrådet i 2010 et program for å fremme forskningssamarbeid mellom Norge og India (INDNOR) på utvalgte satsingsområder iht. regjeringens India-strategi som kom i august 2010. Programmet vil gi økte ressurser, bidra til langsiktighet og stabilitet, og gi føringer for samarbeid om regionale utfordringer i Sør-Asia.
Kontakt i Forskningsrådet: Marianne Jensen, Hans M. Borchgrevink
Japan
Samarbeidet med Japan bygger på en bilateral forsknings og teknologiavtale fra 2003. Det er et omfattende samarbeid mellom universiteter og institutter i begge land innenfor mange sektorer. Avtalen har ført til samarbeid innen energi, nye materialer/nanoteknologi og matsikkerhet. Romforskning, klimaforskning og forskning knyttet til nordområdene er tatt opp som nye muligheter.
Mobilitetsstipend
Forskningsrådet velger hvert år ut to norske søkere til gjesteforskerstipend av 14 til 60 dagers varighet og to norske søkere til postdoktorstipend av 12 - 24 måneders varighet i Japan. Forskerutvekslingen bygger på en samarbeidsavtale (2006) mellom Japan Society for the Promotion of Science og Forskningsrådet (JSPS).
Kontakt i Forskningsrådet: Thomas Hansteen
- Publisert:
- 19.11.2007
- Sist oppdatert:
- 26.10.2010
Se også
Andre nettsider
Dokumenter
- Norwegian business in China: Intentions and impacts (PDF-1 594.1 KB)
