Ny vitenskapsråd i Washington:
- Vil bidra med innovasjon
- Min bakgrunn fra forskningsdrevet innovasjon vil være et pluss i denne stillingen, sier Lars Espen Aukrust. Han blir fra høsten ny vitenskapsråd i Washington etter Berit Johne.
Aukrust er nå direktør for Divisjon for innovasjon i Forskningsrådet.
- Nord-Amerika er en svært sentral region for forskning og forskningsbasert innovasjon og denne stillingen er viktig for forskningssamarbeidet mellom Norge og Nord-Amerika. Jeg gleder meg til å ta fatt på en så viktig post, understreker han.
- Potensialet for forskningssamarbeid mellom Norge og USA er enormt, sier Lars Espen Aukrust.
- Jeg tror min erfaring og kjennskap til det norske innovasjons- og forskningssystemet kan komme til nytte for å videreutvikle samarbeidet, sier den nye vitenskapsråden.
Få, men effektive tiltak
Aukrust har lang erfaring fra å jobbe med amerikanske forskningsmiljøer, og mener potensialet for forskningssamarbeid mellom Norge og USA er enormt.
- Likevel er de tilgjengelige ressursene begrensede. Derfor vil jeg satse på å finne frem til noen få, men effektive tiltak som kan realiseres innenfor eksisterende budsjetter, sier han
Obama satser friskt
Avtroppende vitenskapsråd Berit Johne forteller at det er en svært positiv utvikling i forskningssamarbeid mellom Norge og USA.
- Kurvene for sampublikasjon peker oppover. Det historiske presidentvalget har økt interessen for USA dramatisk. President Obama legger stor vekt på forskning og teknologi for å løse store globale utfordringer som energi, klima, helse.
- Det er også blitt mye større fokus på internasjonalt forskningssamarbeid under denne presidenten, forteller Johne.
Amerikanerne mener det er lett å samarbeide med Norge, sier Berit Johne
Lett å samarbeide med
For fem år siden undertegnet Norge og USA en bilateral avtale om forsknings- og teknologisamarbeid.
- Selv om samarbeid skjer spontant mellom forskere, er det behov for en strategisk tilnærming, mener Johne.
Hun forteller at amerikanerne synes det er lett å samarbeide med Norge, fordi forholdet er basert på gjensidig tillit og kvalitet.
- Amerikanerne ser betydningen av å ha bilateralt samarbeid med Norge, sammenliknet med det tyngre EU-systemet, og erkjenner at nasjonal forskningsfinansiering i Europa fortsatt er langt større enn kommisjonens.
Bevisst strategi
I Johnes periode som vitenskapsråd har polarforskning og polaråret vært i fokus.
- Her er Norge svært synlige internasjonalt sammen med USA og Canada. Global helse er også et område hvor det er samarbeid mellom Norge og USA på høyt politisk nivå, i tillegg til forskningssamarbeid.
(Foto: Shutterstock)
- Sammen med Biobankene står dette sentralt i intensjonsavtalen som i fjor ble inngått mellom Forskningsrådet og National Institute of Health.
Johne sier at det også stor interesse for samarbeid innen energi og klimaforskning.
Hun mener tiden nå er inne for en bevisst strategi mot toppmiljøene i USA, og at disse bør inkluderes i det multilaterale samarbeidet med andre land som satser tungt og utvikler seg raskt.
Høydepunkter i kø
Den avtroppende vitenskapsråden sier hun hatt fire utrolig spennende, hektiske, krevende og morsomme år i Washington. Blant annet har hun utviklet den årlige konferansen Transatlantic Science Week til å bli en attraktiv møteplass for forskere og forskningspolitikere.
Det er en svært positiv utvikling i forskningssamarbeid mellom Norge og USA. USAs ambassadør Barry B. White besøkte nylig Forskningsrådet og administrerende direktør Arvid Hallén
Johne fremhever spesielt det gode samarbeidet med de amerikanske forskningsrådene National Science Foundation og National Institute of Health.
- Samarbeidet med Fred Kavli og Kavli Foundation og Obamas Office of Science and Technology Policy har også vært utrolig spennende, sier Berit Johne.
Hun mener Forskningsrådet har mye å vinne på å videreutvikle strategisk samarbeid med amerikanske forskningsråd, finansiører og med
private aktører som Kavli Foundation.
- Publisert:
- 16.06.2010
- Sist oppdatert:
- 16.06.2010
