– Sosial innovasjon må drive utviklingen

– Innovasjon må bli en bredere prosess. Vi trenger mer fokus på sosiale innovasjoner, fremholdt Langenhove på konferansen «Research for development» på Litteraturhuset i Oslo torsdag 1. november.

Forskere fra både giver- og mottakerland for norsk bistand diskuterte hva som har kommet ut av 50 år med utviklingsforskning.

Dr. Luk Van Langenhove Den sosiale verden er også oppfunnet

Dr. Van Langenhove pekte på at den sosiale verden vi regner, som vi kjenner og selvfølgelig i dag, er oppfunnet. Både penger, giftemål, nasjoner, skoler og børser er sosiale innovasjoner. – Det avgjørende for å løse de store spørsmålene i vår tid, er å finne ut hvordan vi kan generere og sette ut i livet nye ideer og framgangsmåter, sa han.

- Samfunnsforskere må kobles tettere sammen med sosiale entrepenører. Slik kan vi få bedre samfunnsforskning. Forskningen må bli enda mer handlings- og problemorientert - ikke prøve å kopiere naturvitenskapenes positivistiske paradigme. Vi må erkjenne at vi har en global forskningsallmenning og vi trenger mer sann interdisiplinær forskning.

Luk Van Langenhove snakket om «World development towards 2020 – challenges and needs in research». Han er direktør for United Nations University Institute on Comparative Regional Integration Studies (UNU-CRIS) i Brugge, Belgia. Han har tidligere blant annet vært assisterende departementsråd i det belgiske forskningsdepartementet.

Ved slutten av vestlig verdensherredømme

Han pekte på at vi ser slutten på vestlig verdensherredømme. I 2030 vil 3/4 av verdens befolkning leve i Asia og Afrika. G8-landenes andel av verdensøkonomien vil bli halvert fram mot 2050. - Vi må slutte å se på utviklingsbistand som noe vestlige land gjør for å bedre levestandarden i fattige land.

Den økonomiske tyngdekraften gjør våre bidrag stadig mer perifere. De nye sosiale innovasjonene, som endrer våre liv, kan like gjerne oppstå helt andre steder.

- Det er først ganske nylig vi har begynt å se forskning som en driver for utvikling. Tidligere ble det sett på som en fritidssyssel for de priviligerte å tenke på hvordan verden henger sammen. Utfordringen for forskning er todelt: På den ene siden forventes det at forskning i seg selv skal lede til vekst og framgang. På den annen side skal forskning bidra til å løse de store utfordringene.

Både en sosial og en teknologisk komponent

Dr.Van Langenhoves poeng var at styrking av naturvitenskapene og teknologimiljøene har vært sett som selve grunnlaget for utvikling, velferd og nye arbeidsplasser. Men de største utfordringene i vår tid har enten både en sosial og teknologisk komponent, eller er rene sosial spørsmål. Han pekte på helse, demografiske endringer og velferd, matsikkerhet og bærekraftig jordbruk, energi, smart og grønnere transport, klimaendringer, inkluderende samfunn og sist, men ikke minst, flernivåstyring med mange aktører.

Behovet for mer interdisiplinær eller integrert forskning ble et stort tema i debatten etterpå. Flere etterlyste mer vekt på kontekstualisering og maktanalyse. Anders Vatn var blant dem. Han viste til at den grønne revolusjonen lykkes der teknologien ble kombinert med adekvat politikk og nødvendige institusjonelle endringer.

Konferansen er organisert av Norad og Forskningsrådet, i samarbeid med Det kgl. Norske Videnskapers Selskab, Norges Tekniske Vitenskapsakademi og Norsk Forening for Utviklingsforskning.

Last ned  programmet (PDF-1 176.7 KB)   for konferansen.