Gå direkte til innhold
 

SINTEF-forsker:

- Søknadsskriving er verdifullt uansett

- Søknadsskriving krever betydelige ressurser og er absolutt ingen venstrehåndsjobb, sier Tor Dokken ved SINTEF. Han har lang erfaring med EU-prosjekter og nøler ikke med å anbefale andre å prøve seg, selv om han peker på mulige fallgruver.

Foto: GB (Foto: GB) Dokken leder en forskningsgruppe ved SINTEF IKT, avdeling for Anvendt Matematikk. Han er også engasjert ved CMA – Centre of Mathematics for Applications (SFF) ved Universitetet i Oslo. De siste årene har han ledet et stort nettverksprosjekt, et såkalt ITN - Initial Training Network – som tilhører EUs Marie Curie-program. SAGA-prosjektet har pågått siden 2008 og skal vare ut 2012. Selv har Dokken vært aktiv i EU-finansierte prosjekter helt siden 1989.

Marie Curie Actions har som mål å styrke forskerutdanningen i et innovativt Europa. Dessuten vil man øke forskningssamarbeidet på tvers av sektorer, mellom landene i Europa, og med land i resten av verden. Det er åpent for søknader innen alle fagområder bortsett fra nukleær forskning, og midlene gis i hovedsak som stipendmidler eller nettverkstiltak.

Initial Training Networks (ITN) er nettverkstiltak der det kan søkes om midler til strukturert forskerutdanning i et nettverk med 6-12 partnere. Det er også mulig å koble doktorgradsgivende institusjoner med bedrifter.
- ITN-ordningen er en utmerket mulighet til å drive fri forskning og til å etablere samarbeidskonstellasjoner i Europa. Finansieringen rettes først og fremst mot de deltakende stipendiatene, men gir også grunnlag for bedre kontakt med de industrielle miljøene, sier Dokken.

Forbedrer søknaden

SAGA-prosjektet har vært meget vellykket, og Dokken ble skuffet da han skjøt hårfint bom med en ny søknad innenfor isogeometrisk analyse sist vinter. Selv om evalueringen var god, var det likevel ikke nok til å nå helt opp til finansiering. Dokken og hans kolleger valgte i første omgang å be om en såkalt “redress”, noe som svært sjelden fører fram – og planlegger deretter å bruke lærdommen fra forrige runde til å forbedre søknaden slik at den kan sendes inn på nytt i januar.

- Selv en søknad som ikke fører fram vil ha stor verdi, fordi man underveis utvikler forskningsideer og skaffer nye samarbeidspartnere. Uansett er det de færreste som lykkes ved første forsøk, og tilbakemeldingene er verdifulle med tanke på å prøve seg på nytt.

- Mange frykter koordinatorrollen?

- Man skal ikke undervurdere den tiden og innsatsen som trengs for å gjøre jobben skikkelig, men koordinatorrollen gir deg muligheten til å prege prosjektets retning. Så jeg vil anbefale de som føler de har ressurser til det, å ta denne rollen om mulig, sier Dokken, som også har noen grunnleggende tekniske tips til søknaden:

• Vær nøye med å fullføre A-delen av søknaden i god tid før søknadsfristen.
• Husk at alle partnere skal ha en såkalt PIC-kode. Det kan ta litt tid, så dette er noe som bør ordnes tidlig i søknadsprosessen slik at den ikke forsinker kontraktsforhandlingene for en søknad som får støtte.
• Før du laster opp B-delen: Pass på at PDF-filen faktisk har fått med seg alle nødvendige illustrasjoner i konverteringen til pdf!


 

Skrevet av:
Gunnar Bolstad Spesialrådgiver +47 22 03 73 29 gb@forskningsradet.no
Publisert:
 26.10.2011
Sist oppdatert:
26.10.2011

Se relaterte

Kontaktpersoner

Tips en venn

Din e-post:
Ditt navn:

Din venns e-post:
Kommentar:
Sikkerhetssjekk
Captchabilde