Gå direkte til innhold
 

Forsknings- og innovasjonspolitisk konferanse:

- Snever norsk innovasjonsforståelse

Innenfor helse-, omsorgs- og miljøteknologi skapes det mange innovasjoner, noe som gjenspeiles i de respektive departementenes engasjement i innovasjonspolitikken. Andre departementer blir nå utfordret fra forskerhold på å være mer aktive i oppfølgingen av innovasjonsmeldingen.

Olje- og gassindustrien er en innovativ næring som bør sette tydelig preg på norsk innovasjonspolitikk. Olje- og gassindustrien er en innovativ næring som bør sette tydelig preg på norsk innovasjonspolitikk. Olav R. Spilling, forsker ved NIFU, trakk opp noen utfordringer for norsk innovasjonspolitikk under sitt innlegg på Forskningsrådets forsknings- og innovasjonspolitiske konferanse i forrige uke. Han understreket spesielt betydningen av at Olje- og energidepartementet involverer seg i innovasjonspolitikken, ettersom de representerer Norges desidert viktigste næring.

– Uten engasjement fra alle sentrale departementer, kan vi da snakke om at Norge fører en horisontal innovasjonspolitikk, spurte Spilling.

Mangelfull begrepsforståelse

En bredt basert innovasjonspolitikk innebærer felles forståelse av innovasjonssystemet, som inkluderer alle organisasjoner og institusjoner som understøtter læring og innovasjon. Det innebærer også en bred forståelse av begrepet innovasjon, både teknologibasert og erfaringsbasert innovasjon.
– Det skjer utrolig mye spennende innovasjon innenfor olje- og gassektoren, og på flere områder er vi fremst i verden. En slik innovativ næring må sette et enda sterkere preg på innovasjonspolitikken, mente Spilling.

Svakheter i innovasjonspolitikken

Spilling trakk frem det han mener er flere svakheter ved dagens innovasjonspolitikk. Blant annet savner han en klarere strategi innenfor offentlig sektor. Innovasjon er for eksempel ikke viet særlig oppmerksomhet i Stortingsmelding nr. 36, «Det gode innkjøp».

– Strategien om hvordan vi skal fremme mer forskning i næringslivet fremstår også som mangelfull. Dette gjenspeiles i at FoU-innsatsen i næringslivet har stått stille siden 2008. Uklart er også arbeidet rundt kommersialisering av forretningsideer. Dagens virkemidler for å fremme innovasjon har dessuten klare svakheter, for eksempel mangel på såkornkapital og tilskudd til innovative bedrifter i sentrale strøk.

Klyngetenkningen dominerer debatten

Spilling fikk støtte av professor Bjørn Asheim fra CIRCLE ved Lunds Universitet i Sverige.

– Våre nordiske naboer, som internasjonalt rangeres langt høyere innenfor både konkurransekraft og innovasjonsevne, jobber målbevisst med å utvikle et sterkt og dynamisk innovasjonssystem – som favner bredt. Her hjemme synes jeg det er altfor mye fokus på klynger, at vi skal tilrettelegge for innovasjonen i kun et fåtall utvalgte næringer, sa Asheim.

Learning by doing i Norge

Aasheim trakk frem at innovasjonen i Norge først og fremst er erfaringsbasert, såkalt DUI. Det betyr at mye av nyskapningen skjer i relasjonen mellom produsent og krevende kunder. Denne innovasjonen bygger på intern kompetanse av høyt kvalifiserte medarbeidere, og er en type innovasjoner som er et resultat av praktiske utfordringer, for eksempel i forbindelse med feltutbygginger offshore.

– Det er anslått at omkring 30 prosent av norsk olje- og gassektor bruker fire prosent eller mer på FoU – en betydelig andel – men det aller meste av denne innovasjonen er erfaringsbasert innovasjon.

Norge versus Danmark

Direktør Rolf Røtnes Direktør Rolf Røtnes (Foto: Svein Øvergaard) Hos våre nordiske naboer er det langt høyere innslag av teknologibasert innovasjon som har til hensikt å bidra til ny kunnskap, uten at dette er direkte relatert til konkrete utfordringer. Denne type innovasjon har ofte utspring fra universitets- og høyskolesektoren. Direktør Rolf Røtnes i DAMVAD Norge har sammenlignet innovasjonspolitikken i Norge og Danmark.

– Sammenlignet med Danmark har Norge svært mange forskningsinstitutter. Mens instituttene i Norge utgjør 43 prosent av alle FoU-aktørene, er denne sektoren i Danmark på fattige syv prosent. I Danmark er det også utenkelig at staten skal gi økonomisk støtte til bedrifter direkte. Her foregår dette nesten utelukkende gjennom universitets- og høyskolesektoren, fortalte Røtnes.

Røtnes oppfordret Danmark og Norge til å nærme seg hverandre. Norge bør i større grad fremdyrke teknologibasert innovasjon, mens Danmark utvilsomt kan dra mer nytte av erfaringsbasert innovasjon. Å kombinere disse to, skaper et robust innovasjonssystem, slik Kina nå satser målbevisst på.

Norges forskningsråd har flere forskningsprogrammer som alle bidrar til kunnskapsutvikling for forsknings- og innovasjonspolitikk. Da programmene VEKSTFORSK, FORFI, VRI, MER og DEMOSREG arrangerte en stor forsknings- og innovasjonspolitisk konferanse den 25. og 26. januar i år, favnet temaene og diskusjonen bredt: Nye metoder for å måle resultater og effekter av forskning og innovasjon, forskningsresultater om entreprenørskap i Norge og det norske innovasjonssystemet og den norske innovasjonspolitikken sto i fokus. Konferansen samlet 180 deltakere.

Skrevet av:
Synnøve Bolstad Seniorrådgiver +47 22 03 75 21 sbo@forskningsradet.no
Publisert:
 06.02.2012
Sist oppdatert:
03.01.2013