- Evaluering av utviklingsforskningen 2011 (PDF-1 784.3 KB)
Utviklingsforskningen evaluert:
– Skill skarpere mellom utvekslingen av resultater og penger!
En ny evaluering av norsk utviklingsforskning, bestilt av NORAD, ble lagt fram denne uka. Evalueringens hovedkonklusjon er at en altfor liten andel av forskningen på dette feltet kan klassifiseres som uavhengig forskning.
SIPU International har utført evalueringen og oppdraget har vært å finne fram til en måte å skille mellom ekstern, uavhengig forskning og intern oppdragsforskning – og så gi en oversikt over uavhengig forskning ut fra denne distinksjonen.
Programforskningen er uavhengig
Dorothy Rosenberg
Dorothy Rosenberg fra SIPU presenterte vilkårene deres for «uavhengig forskning»:
• Mulighet til å selv ta initiativ til forskning og definere tematiske prioriteringer
• Mulighet til selv å formulere hypoteser, definere spørsmål og evaluere funn
• Mulighet til selv å velge tilnærminger og metodikk
• Mulighet til å analysere data og utvikle konklusjoner uten påvirkning utenfra
• Mulighet til å fritt kunne spre funn og konklusjoner
– Ut fra disse vilkårene mener vi at både fri grunnforskning og programforskning innenfor brede temaer, finansiert gjennom Forskningsrådet, må regnes som uavhengig forskning, sa Rosenberg.
– Vi er mer tvilende til forskerinitiert forskning som finansieres direkte av departementet eller ambassadene. Oppdragsforskningen oppfyller ikke kriteriene.
– Mange forskere opplever at de ikke står fritt til å spre kontroversielle resultater, uten fare for at det vil skade mulighetene for framtidig finansiering. Flere rapporterer om harde forhandlinger om konklusjonene, sa Rosenberg
Evalueringen anbefaler derfor en lang rekke tiltak for å bryte opp forskernes avhengighet av departementet og den direkte utvekslingen mellom saksbehandler og forsker. For oppdragsforskningen anbefales det å gå over fra konsulentkontrakter til forskningskontrakter. Det tas også til orde for en overgang til mer bruk av forskningsmidler på uavhengig forskning, gjennom Forskningsrådet.
Stor vekt på oppdragsforskning
Bestillingen er en oppfølging av en bredere anlagt evaluering, utført for Forskningsrådet i 2007. Begge evalueringene dokumenterer at forvaltningen foretrekker direktebestilt oppdragsforskning.
| UDs bidrag til forskning gjennom Forskningsrådet (inkl. utviklingsforskning) |
| har økt fra et budsjett i 2006 på 55,5 millioner kroner til cirka 175 millioner kroner i 2011*. Til sammenligning bruker UD cirka 150 millioner kroner på oppdragsforskning i inneværende år. |
*) 2011-tall basert på tildelingsbrev
– Det har ikke blitt gjort noe for å øke volumet på forskerinitiert forskning siden 2007-evalueringen, sa Rosenberg. Hun pekte på at det heller ikke har blitt avsatt mer ressurser til forskning på effekter av bistanden. Forskningsrådet har gjennom flere år foreslått et eget program på dette området, uten å få gjennomslag.
Utviklingspolitisk direktør i UD Hege Hertzberg hadde et klart råd til forskningsinstitusjonene:
– Gjør forskningen mer relevant ved å følge med på endringene i utviklingspolitikken og i debatten om utvikling.
Politikk bygger ikke bare på forskning
Hege Hertzberg
Hertzberg understreket at forskning og kunnskap er en viktig del av underlaget for politikken, men at politikk også bygger på verdivalg.
– Men det er ikke slik at det er norsk utviklingsforskning som bidrar med hele kunnskapsgrunnlaget. Departementet har etter hvert en svært høyt utdannet stab. De trekker på egen kompetanse og henter også inn betydelig kunnskap fra internasjonale kilder, sa hun.
Hertzberg kjente seg igjen i evalueringens beskrivelse av barrierene mot bruk av forskning, og at forskere og byråkrater befinner seg i ulike virkeligheter.
– Vi er selvsagt oppmerksom på at uavhengig forskning er nødvendig for å bygge kompetanse og kapasitet – og dermed også avgjørende for kvaliteten på oppdragsforskningen. Men det kan gjøres
mer for å tilpasse formidlingen også av
denne mer grunnleggende forskningen,
og dermed bidra til å gi oss det vi trenger,
når vi trenger det.
Etterlyser mer konstruktivt samspill
Evalueringen har laget en bibliometrisk analyse som finner svært lite publisert uavhengig utviklingsforskning i Norge. Professor Desmond McNeill fra Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitet i Oslo trakk denne bibliometrien i tvil ved å vise til sine egne omfattende publiseringer og siteringer, som ikke er listet.
Desmond McNeill
McNeill sa seg enig i mange av funnene og anbefalingene i rapporten, men var skeptisk til forslaget om en intern «oversettertjeneste» i NORAD og UD, som skal finne og tilrettelegge relevant forskning.
– Det er ikke noen mangel på «briefing notes», sa han og pekte på at det er mange andre mekanismer for overføring av kunnskap som rapporten underkommuniserer:
– Mange forskere tar på seg ekspertroller for departementet. Dessuten er forskningsbasert undervisning svært viktig for spredning av kunnskap som bygges opp gjennom uavhengig forskning.
SUM-forskeren var skarp i sin kritikk av manglende grunnforskning knyttet til store satsinger, og trakk frem klima- og skogprogrammet som eksempler.
Han mente at bestiller/utfører-forholdet blir vanskelig fordi det er en innebygd optimisme i utviklingspolitikken.
– Alle er avhengig av å bevare troen på saken. Kritikken av det som ikke går så bra, blir derfor vanskelig å håndtere.
Både evalueringen og flere i salen etterlyste en større grad av konstruktivt samspill mellom uavhengig kritisk forskning og forvaltning.
Evalueringen blir sendt ut på høring fra NORAD en av de første dagene, med en kort høringsfrist. Oppfølgingen vil ligge hos Utenriksdepartementet.
- Publisert:
- 08.09.2011
- Sist oppdatert:
- 09.09.2011
