Gå direkte til innhold
 

Geopolitikk-Nord:

- Russlands opptreden i Arktis blir misforstått

- Det er mange misforståelser når det gjelder Russlands opptreden i Arktis. Det har oppstått myter om Chilingarovs flaggplanting under Nordpolen, ønsker om enekontroll over den nordlige sjøruten og økt militarisering i nord.

Artur Chilingarov Artur Chilingarov viser fram bildet av flagget han plantet på Nordpolen i 2007. Det sa Aleksandr Sergunin fra St. Petersburg State University da resultatene fra prosjektet Geopolitikk-Nord ble presentert i Tromsø i slutten av januar. Temaet hans var «Is Russia a revisionist power in the Arctic?”

Gjør som andre land

- Russland gjør bare det de andre kyststatene gjør, sa han. Det gjelder symbolske handlinger for å markere krav; det gjelder modernisering av det militære potensiale. Formålet med den militære oppbyggingen er å forbedre seg på mykere sikkerhetstrusler, som fiskerikriminalitet og smugling.

- Det er ikke bare Russland som har fremmet krav om råderett over kontinentalsokkelen i Polhavet. Alle partene, også Russland, er enige om at konkurrerende krav skal løses gjennom forhandlinger under havrettskonvensjonen. Det er en klar og felles samarbeidsagenda mellom Norge og Russland. Moskvas strategi for Arktis vil være forutsigbar og pragmatisk, ikke aggressiv og spontan – men målet vil være å forsvare Russlands strategiske økonomiske interesser i regionen.

Aleksandr Sergunin Aleksandr Sergunin I motsetning til stereotypien, hevdet Sergunin at Moskva har en todelt strategi. – På den ene siden vil Russland forsvare sine legitime økonomiske interesser innenfor rammene av internasjonal rett. På den annen side er Moskva åpne for samarbeid med utenlandske partnere om utvikling av naturressursene i Arktis, sa han.

Olje og gass kan få større betydning

- Arktiske ressurser blir ikke avgjørende for Russlands økonomiske utvikling på kort sikt, sa Julia S.P. Loe fra Pöyry Consulting. – Men Russland kontrollerer det meste av petroleumsressursene i regionen, og dette kan få stor geopolitisk betydning dersom oljeprisen og særlig gassprisen stabiliserer seg på et høyt nivå.

Julia Loe Julia Loe - Russlands rolle som global aktør og energistormakt de nærmeste tiårene vil i stor grad være avhengig av utviklingen i markedet og hvordan landet håndterer den. Utvikling av de arktiske ressursene er satt på vent på grunn av markedsutviklingen. Det økonomiske potensialet er nå usikkert, fordi framtidas etterspørsel og tilbud er usikre faktorer. I tillegg er de tekniske og miljømessige utfordringene med olje- og gassvirksomhet i Arktis også store, sa Loe.

Hun pekte på at olje- og gassressursene på land så langt ser ut til å være tilstrekkelige. – Men Russland kan bli tvunget til å investere offshore for å opprettholde sin posisjon. Da kan russisk politikk i Arktis også endre seg på andre områder.

Energi var et skinnargument

Dette bildet ble indirekte bekreftet Arild Moe fra Fridtjof Nansens institutt. Han har studert hvordan grenseavtalen med Norge i Barentshavet kom i stand i 2010, etter mange tiår med liten bevegelse. - Energiressursene var ikke en driver, men energiargumentet ble brukt av russiske myndigheter i etterkant, for å sikre ratifikasjon i Russland, sa han.

Arild Moe Arild Moe - Det var ingen konkrete industrielle planer som kan forklare avtalen i 2010. Avtalen var ikke et resultat av noe press fra oljeindustrien, som snarere viste manglende interesse. Ingen dynamikk på ikke-omstridt russisk sokkel tilsa at det var noe akutt behov for å komme til en ordning med Norge, sa Moe.

Han mener at dette var var en utenrikspolitisk avgjørelse på russisk side av bordet. – Den overordnede russiske strategien er å sikre stabilitet og avklarte rettsforhold i Arktis. Russerne vil bygge opp om havrettstraktaten, som har ekstremt stor betydning for Russland.

Ulike syn på endringen i russisk politikk

Norge hadde vært kompromissvillige i mange år. I mellomtiden hadde det utviklet seg en felles forståelse av internasjonal lov, til fordel for midtlinjeprinsippet. Det norsk-russiske forholdet hadde vært godt de siste årene, blant annet på grunn av vellykket samarbeid om fiskeriregulering.

- Alt dette er nødvendige, men ikke tilstrekkelige, forutsetninger. For tilsynelatende forlot russerne sektorlineprinsippet, uten å få noe igjen for det.

- Derfor var avtalen vanskelig å forklare og ble ikke godt mottatt på hjemmebane i Russland, sa Arild Moe. - Det var umulig å forklare de utenrikspolitiske avveiningene til en uforberedt befolkning. Løsning ble å vektlegge energiargumentet og dermed ble energi som driver oversolgt internt i Russland.

Filimonova Nadezhda Nadezhda Filimonova Nadezhda Filimonova  fra Universitetet i Uppsala analyserte dette annerledes.
- De økonomiske interessene var en driver, mente hun, blant annet på grunnlag av samtaler med de russiske deltakerne i forhandlingene.

- Kampen for sektorprinsippet var basert på et sovjetisk dekret fra 1926. Det egentlige skiftet i russiske posisjoner kom med ratifikasjon av havrettstraktaten. Forløperen til delelinjeavtalen var gråsoneavtalen i 1978, mente Filimonova.

Hun argumenterte med at olje og gass ble viktigere på 2000-tallet, enn det var på 70-tallet da det ble gjort store funn på land i Vest-Sibir. Hun pekte også på Medvedev’s rolle. Han ville «gjøre Arktis til russisk ressursbase for det 21. århundre».

Forsker videre i Norruss

Det store forskningsprosjektet Geopolitikk-Nord ble avsluttet med en paralellsesjon under Arctic Frontiers i Tromsø. Konferansen oppsummerte resultatene av fem års forskning, som har involvert om lag 40 forskere ved et titall norske og internasjonale institusjoner. Geopolitikk-Nord har vært ledet fra Institutt for Forsvarsstudier (IFS) og finansiert av Forskningsrådet med midler fra Barents 2020.

En del forskningstemaer fra Geopolitikk-Nord vil kunne bli fulgt av nye prosjekter finansiert av Norruss-programmet i Forskningsrådet. Programmet har fått midler til videre forskning på både Russlands og asiatiske lands interesser i Arktis. Dessuten finansierer programmet samarbeid mellom russiske og norske forskere om samfunnsvitenskapelig forskning omkring utvikling i Russland – innenfor politikk, økonomi og rettsvesen.

Skrevet av:
Kristen Ulstein +47 22 03 75 25 ku@forskningsradet.no
Publisert:
 04.02.2013
Sist oppdatert:
08.02.2013