– Ingen grunn til å vente

– Nå gjelder det å få konsortiet på plass, sier Tom-Espen Møller, som er en av mange
nasjonale kontaktpersoner (NCP) i Forskningsrådet for EUs 7. rammeprogram.

Møller peker på at hovedinnholdet i utlysningene for en stor del er kjent for forskningsmiljøene, og at man kan få denne informasjonen ved å henvende seg til NCP-ene.
 

(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

– Det kan selvfølgelig oppstå endringer fram til 20. juli, men man bør ha nok
informasjon nå til at selve konsortiet bør komme på plass. Arbeidet med å sette
sammen et godt europeisk lag bør langt på vei fullføres før selve søknaden skrives.

– Det er ingen grunn til å vente med dette, mener Møller, som selv har et særansvar for
samfunnsvitenskap og humaniora (SSH) i sin NCP-rolle.

Tom-Espen Møller (Foto: Forskningsrådet) – Skulle man ha behov for å komplettere konsortiet før søknaden sendes, er nettverkskonferansene som EU arrangerer utover høsten gode arenaer for dette. Her kan man også delta i gode faglige diskusjoner for å raffinere innholdet i søknadene. Husk at det også ligger mye kompetanse som kan brukes i konsortiet og i deres nasjonale støtteapparat.

Bruk NCP-ene

– Vi som er NCP-er på de enkelte programmene vil også kunne bistå som sparringpartnere underveis – men husk at ved alle korsveier framover gjelder det å være tidlig ute. Det er i praksis lite hjelp å få hvis man ikke henvender seg før søknadsfristen står for døra. 

– Et godt tips er at man tidlig i prosessen lager en «one-pager» – en svært kort beskrivelse av søknaden som kan danne grunnlaget for diskusjonene. I det hele tatt bør man arbeide med å uttrykke seg klart og kortfattet – husk at evaluatorene sjelden bruker særlig mer enn en time, maks to, på hver søknad.

– Hvis de ikke straks forstår hva du har ment, ligger søknaden tynt an, sier Møller.

Formalia er viktig

Yngve Foss (Foto: Forskningsrådet) Yngve Foss, som er juridisk rådgiver i Forskningsrådet, har også viktige råd:

– Det foreligger en rekke formelle krav til søknaden. De er hver for seg ikke så kompliserte, men det er uhyre viktig at de faktisk etterleves. I tillegg er det avgjørende at søknaden faktisk forholder seg til utlysningen, man må simpelthen besvare oppgaven.

– I denne tidlige fasen er det også viktig å forankre søknaden hos egen institusjon. Det gjelder ikke minst hvis man trenger prosjektetableringsstøtte for å forberede søknaden. De fleste forskningsinstitusjonene har også egne kontaktpersoner for EU-forskningen, og her kan det være mye god hjelp å få.